Til høsten starter Universitetet i Stavanger (UiS) opp mastergradsutdanning i naturgassteknologi.
Opp mot 30 studenter med ingeniørbakgrunn skal fordype seg i gassfeltet, en industri som i kroner og øre alt i dag er større enn olje på norsk sokkel.
– På høy tid
Professor ved Institutt for petroleumsteknologi ved UiS, Jann Rune Ursin, er prosjektleder for den nye mastergraden.
Han tror gass vil være blant de viktigste energikildene i verden en god stund framover, og mener det er på høy tid med en formell utdanning med fordypning i naturgassteknologi i Stavanger.
Utdanningen vil konsentrere seg om de deler av gassvirksomheten som finnes i Norge. Det finnes allerede mastergrader for ingeniører innenfor gass andre steder, men få som tar utgangspunkt i oppstrømsaktiviteter.
– De universitetene som alt har en spesialisering i naturgass underviser i stor grad innenfor de deler av gasskjeden som er i deres eget lands interesser. Og i stor grad er det da snakk om nedstrøms- og midtstrømsaktiviteter, som det er mer av ellers i Europa. Vi ønsker å gjøre det samme, og undervise innenfor de fagfelt studentene våre mest sannsynlig vil jobbe i, forklarer Ursin.
Les også: Ekspert mener verdens største gassfelt til havs kan bli liggende urørt
Sikre gasskompetanse
– Gass er på frammarsj i verden, sier Ursin, og forklarer med det noe av grunnlaget for å starte opp en mastergrad i naturgassteknologi.
Han tror også at Norge i framtiden vil ta naturgass mer i bruk nasjonalt. I dag sendes den til kontinentet og Storbritannia, uten å brukes kommersielt eller industrielt i særlig grad i Norge.
– Dette vil trolig endre seg. Hvis vi skal forsøke å gå over fra bruke ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder, så kan naturgass bli den viktigste energiressursen i en overgangsfase. Da trenger vi flere kompetente ingeniører på dette området, påpeker han.
Ursin tror ikke det er usannsynlig at naturgass framover vil bli tatt i bruk i Norge i framtiden, som ellers i Europa, til oppvarming i hus og til industriell bruk. Han mener også Norge bør gå fra å være en ren råvareprodusent til også å foredle mer av gassen.
– Noe av formålet med utdannelsen vil være å sikre tilgang på ingeniører med kompetanse til å forvalte gassressursene mest mulig effektivt, poengterer professoren.
Les også: Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner
Har fått gode tilbakemeldinger
Ursin har fått gode tilbakemeldinger fra næringslivet på den nyopprettete mastergraden.
– Jeg har kontaktet utvalgte bedrifter, for å få konkrete tilbakemeldinger på hvordan de oppfatter det vi nå setter i gang. Jeg har fått gode tilbakemeldinger og alle har gitt inntrykk for at denne utdanningen vil være interessant, sier han.
Kommunikasjonssjef i Norske Shell, Andreas Lunde, er blant dem Ursin har vært i kontakt med. Han mener det er positivt at det kommer en mastergrad i naturgassteknologi ved UiS.
– Selvfølgelig vil en utdanning som gir økt kompetanse på hele verdikjeden til gass være interessant for oss. Det er en kjernevirksomhet for oss, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Nytt vannkraftsenter skal lokke ungdom vekk fra oljebransjen
– For bredt?
Han er likevel usikker på om studiet blir for bredt dersom det skal ha overblikk på alt fra leting til utvinning, produksjon, prosess og salg.
– Vi ga et innspill på om utdanningen slik vi fikk den presentert kan bli for altomfattende. Burde de kanskje gå mer i dybden? Spør han.
Lunde påpeker at de trenger spesialister innen de ulike fasene av verdikjeden, og at det dermed er begrenset hvor mange med en bred gassutdannelse de vil rekruttere.
Han understreker likevel at dette er en utdannelse de ønsker velkommen, ikke minst fordi det vil styrke kompetansemiljøet på naturgass i Stavanger-regionen.
– Å ha lærekrefter, et akademisk miljø og studenter som jobber med dette feltet sammen med industrien er positivt.
Forsøkte for ti år siden
Det er ikke første gang UiS prøver å etablere en naturgassutdanning på Ullandhaug.
– Dette skulle være gjort for ti år siden, minst! poengterer Ursin. Og det var nettopp det instituttet forsøkte å få til.
UiS ble kontaktet av det tyske teknologiuniversitetet TU Clausthal om et samarbeid i petroleumsutdanningen. De to universitetene kom fram til at et samarbeid om naturgass ville være nyttig, og etter hvert kom også flere universiteter til fra Tyskland, Nederland, Polen og Romania.
Ideen om å danne et samarbeid som kunne gi en sertifisering som «European gas engineer» ble unnfanget, og prosjektet var så godt som klart til å realiseres. Dessverre strandet det på grunn av en større økonomisk innstrammingsprosess på UiS.
Les også: Ubemannede plattformer skal konkurrere med subsea
Europeisk gassingeniør
Nå håper Ursin at også denne tråden kan tas opp igjen.
– I Norge ligger mye av kompetansen og arbeidsmarkedet på oppstrømsaktiviteter for gass. Rundt om i Europa har de mye kunnskap om midtstrøms- og nedstrømsaktiviteter, transport, foredling, distribusjon og bruk. Dersom vi kunne fått til et samarbeid der vi kan gi noe til hverandre, så kan vi samlet gi undervisning og kompetanse på hele løpet, og skape en europeisk gassingeniørutdanning. Det er en interessant tanke, sier professoren.
Ursin påpeker at førsteprioritet nå er å få startet opp masterutdanningen.
– Først må vi ha den på plass som en plattform, og deretter kan vi begynne å tenke på å bygge videre.
Les også: På ett år fakles mer naturgass i verden enn all gassproduksjon i Norge
