Trondheim/Oslo: Det handler om å bruke internett til å yte innbyggerne mer effektive tjenester til en lavere kostnad. Men sikkerheten må være på topp hvis man skal utveksle informasjon om trygdeytelser og helse over nettet, og da er stikkordet elektronisk identifisering, eID.
For at folk og bedrifter flest skal få tilgang umiddelbart, har staten besluttet å benytte private eID-løsinger som allerede er i bruk.
I tillegg er en offentlig løsning under utvikling. For tre år siden brøt forhandlingene sammen. Staten og de private eID-leverandørene BankID og Buypass ble ikke enige om forretningsmodellen.
Plattform på plass
Nå har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tatt opp ballen og fått på plass den tekniske plattformen, ID-porten, som de ulike løsningene skal knyttes opp mot.
– Vi forhandler med BankID, Buypass og Commfides. Målet er å bli enige med minst én leverandør over nyttår, sier Lise Nilsen hos Difi. Hun er prosjektleder for den foreløpige påloggingsløsningen MinID og ga en statusapport om eID på Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor, Nokios, i Trondheim, sist uke.
Forretningsmodellen er ett av de kritiske punktene i forhandlingene. Hvor mye skal det koste for stat og kommune hver gang en innbygger eller bedrift logger seg på for å rapportere lønn eller hente prøveresultater fra fastlegen?
– Det spørsmålet er ennå ikke avklart. Vi kan ikke si noe om hvordan dette endrer, men vi legger til grunn at det ikke skal koste den enkelte sluttbruker noe å bruke tjenesten, sier Nilsen til Teknisk Ukeblad.
Smertegrense
For høy pris kan føre til at mindre offentlige virksomheter og småkommuner dropper nettbaserte tjenester. Nilsen legger ikke skjul på at det er en smertegrense.
– Vi er klar over problemstillingen og vil ikke gjøre det vanskelig for små brukere, sier hun.
Utbredt bruk kan gi store innsparinger på offentlige budsjetter fordi det vil kreve mindre arbeidskraft. Omvendt vil få tjenester på nett innebære at ting går som det gjør i dag, med stort sett papirbaserte skjemaer og manuell behandling av for eksempel barnehagesøknaden.
Optimistisk
Hvis de private leverandørene får sine løsninger inn på den offentlige ID-porten til en brukbar stykkpris, betyr det ekstra inntekter. Så langt er det optimisme å spore.
– Det er en optimistisk tone i forhandlingene på begge sider av bordet som følge av god fremdrift, og vi regner med å komme i mål over nyttår. Det er i dag ingen store hindre i forhandlingene, kommenterer informasjonsrådgiver Ann Håkonsen hos BankID Norge i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Enklere pålogging
I november kommer en enklere løsning av MinID med den omstridte pinkode-løsningen.
Når infrastrukturen for eID i offentlig sektor, ID-porten, er ferdig, skal du kunne velge mellom flere ulike eID-er. Inntil da er MinID den eneste eID-en for offentlige tjenester. Første gang du bruker MinID trenger du pinkoder, og deretter logger du deg på med et fast passord og en kode tilsendt på SMS.
Den største forenklingen ligger i ny tilgang hvis du glemmer det faste passordet og har mistet arket med pinkoder. I dag må du bestille nytt pinkodebrev. I den nye versjonen, MinID versjon 3.0, kan du få koder for innlogging på SMS og nytt midlertidig passord på e-post. Dermed får du ny tilgang kjappere enn tilfellet er i dag.
I dag benytter 1,5 millioner brukere MinID til å logge seg inn på elektroniske tjenester hos 70 ulike offentlige virksomheter.
