På Byggedagene på Oslo Plaza, brukte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete deler av sin tale i går til å snakke varmt om både passivhus og det grønne sertifiseringsverktøyet Breeam.
Les også: Dette er Årets Bygg
Passiv fremtid
– Fremtidige leietakere vil etterspørre miljøløsninger. Over 1000 passivhus er bygget i Norge, og Breeam har fått stor oppslutning, sa Navarsete.
Hun har tidligere varslet at alle nye bygg skal ha passivhusstandard innen 2020.
Til stede på konferansen var også sivilingeniør Hanne Rønneberg, konserndirektør i Sintef Byggforsk.
– Er Navarsetes passivhuspolitikk ambisiøs nok?
– Vi venter i spenning på stortingsmeldingen om bygningspolitikk fra Navarsete. Der kommer det nok noe, så vi får se. Meldingen blir en oppfølging av Arnstad-utvalget, sier Rønneberg til Teknisk Ukeblad.
– Jeg tror regjeringen ønsker å være ambisiøse på dette. Arnstad-utvalget mente at man kunne gå frem raskere enn det deler av næringen mente, og utvalget ble støttet av staten den gangen.
Les også: – Skuffende om energieffektivisering
Beundrer Powerhouse
– Synes du det er dårlig at Navarsete ikke snakker om plusshus?
– Nei, jeg synes måten å drive plusshusdiskusjon på er det som Powerhouse-alliansen gjør, og det er å bygge plusshus. De drar næringen videre, og det skal de ha honnør for.
– Entreprenører som satser på energiklasse B i stedet for A skylder ofte på at de bare følger krav fra byggherre. Er denne holdningen er et utbredt problem?
– Mange entreprenører setter høyere krav enn som så. Energimerke er vel og bra, men jeg synes det er bedre å få fokus på Breeam, som tar for seg energi, og i tillegg ser på helhet.
Rønneberg mener at et helhetsperspektiv er viktigere enn om et bygg er energiklasse A, B eller C.
– Energiklasse er en god start, men man må ikke slutte der, sier Rønneberg.
Epler og pærer
– Er kWh/m2/år et adekvat parameter?
– Det er et parameter man har i dag på energisiden. Bedre parameter får man ikke. Men det er vanskelig å ha noe konkret forhold til det, siden dette for eksempel måles forskjellig i Sverige og Norge.
– Når man sammenligner epler og epler er det interessant, men i mange tilfeller er det epler og pærer som blir sammenlignet. Det er ikke like interessant, sier Rønneberg.
– Men Breeam-karakteren Very Good er vel misvisende når den jo faktisk betyr midt på treet i Breeam-skalaen?
– Breeam er veldig nytt og vi har ikke mye erfaring med det i Norge. Snart vil flere aktører finne ut at merkostnaden ved miljøklassifisering ikke nødvendigvis er spesielt stor. Hvis man får inn Breeam tidlig i prosessen blir også kostnadene lavere etterhvert som man får erfaring med det.
Hanne Rønneberg har imidlertid en utfordring til Navarsete:
– Det viktige nå er å komme i gang. Nå håper jeg at det offentlige vil gå foran ved å bli krevende kunder når de selv skal bygge. Der er vi ikke i dag.
Les også: Kampflybase kan bli italiensk-inspirert
