Regjeringen vil legge til rette for smidig utbygging av høyhastighets bredbånd, men hindres av det offentliges egne regler og avgifter.
Etter at det er blitt full bredbåndsdekning her i landet, er neste post bedre kapasitet. I praksis handler det om en hastighet på minst 50 Mbit/s ned og 10 Mbit/s opp i løpet av fem–seks år. Formelt er politikken såkalt teknologinøytral – det vil si at netttrafikken kan leveres over både fiber, koaksialkabel og kobber.
Feil vei
Flere departementer har samarbeidet om å finne den rette oppskriften. Ett tiltak er å redusere avgifter og gebyrer. Et annet er å samordne graving for å redusere inngrep og kostnader.
I virkeligheten går utviklingen den andre veien. Veinettet utgjør en stor del av det arealet som bredbåndsutbyggerne benytter for sin virksomhet. En kommende forskrift til veiloven legger opp til blant annet krav om dypere og bredere grøfter og omfattende utskifting av masse. Dette vil øke kostnadene.
Full stopp
Og flere kommuner har allerede laget regler i tråd med de nye reglene. I Drammen har det ført til en tredobling av kostnadene for fiberutbygging, og Telenor har stoppet arbeidet der inntil videre.
I tillegg sliter bransjen med Vegvesenets råderett over grunnen. En utbygger kan bli pålagt å flytte kabler for egen regning hvis Vegvesenet trenger traseen.
– Den nye forskriften til veiloven skulle føre til bedre fremdrift, men ser ut til å gi motsatt effekt. En revidert utgave av håndboka for veibygging er et tegn på det. Den er kommet uten at vi er tatt med på høring og før forskiften er klar, sier sier daglig leder Knut Børmer i bransjeorganisasjonen Kabel Norge.
Rammer flere
– Vegdirektoratet tenker bare på vei, mens de må se bredere for at man skal kunne anlegge annen samfunnskritisk infrastruktur i bakken, mener Børmer.
Problemet rammer flere bransjer. Kabel Norge har dannet en lobbygruppe sammen med Energi Norge, IKT Norge, Abelia, Avfall Norge, Norsk Energigassforening, Norsk Bynettforening, Norsk Fjernvarme, Telenor, Ventelo, Norsk Vann og KS Bedrift.
I et brev til Fornyingsdepartementet kommer gruppen med kraftige angrep på Vegdirektoratet for manglende samarbeidsvilje.
Pepper
Og regjeringen får pepper for å servere fine politiske mål som ikke blir fulgt opp i det virkelige liv.
– Det foreligger imidlertid ingen praktisk handling, skriver divisjonsdirektør Harald Krogh i Telenor Norge og administrerende direktør Steinar Bysveen i Energi Norge. Nå krever gruppen en samordning ved hjelp av nasjonale regler.
Vegdirektoratet vil foreløpig ikke kommentere saken.
– Vi er i gang med en intern høring om denne saken. I tillegg skal vi om ikke lang tid ha et nytt møte med Energi Norge. Deretter kommer vi til å forfatte et brev til Samferdselsdepartementet om saken. Siden vi er midt i en slik prosess, ønsker vi ikke å gi noen kommentarer nå, sier kommunikasjonsdirektør Sissel Faller i Vegdirektoratet.
– Langvarig og konfliktfylt
Samarbeidet mellom Vegdirektoratet og bredbåndsutbyggerne har vært preget av konflikt
Samferdselsdepartementet skal løse floken, og de legger ikke skjul på at saken har vært konfliktfylt og derfor tatt lang tid.
– Ifølge teleoperatørene begynte arbeidet med en god dialog. Men de mener at høringsutkastet fra Vegdirektoratet er for mye preget av «veisidens» interesser. Det har vært uenighet om blant annet kostnadsfordeling, ansvar for flytting av infrastruktur og råderett over ekstra trekkrør, forklarer seniorrådgiver Hans Einar Nerhus.
Samkjøring
– Hvordan griper dere tak i problemet med å legge til rette for utbygging av bredbånd?
– Vi vil vurdere forslaget fra Vegdirektoratet og legger opp til en forskrift som ivaretar begge parters interesser. Samtidig skal den sikre samkjøring av grøfter langs de statlige veiene.
Håper
– Dette er statlige regler, mens mange riksveier nylig er overført til fylkeskommunene?
– Ja, men vi regner med at fylkene i stor grad vil følge mønsteret i den statlige forskriften.
