FLOMSIKRING

Regjeringen skal sikre mot flom og skred: Skog og vernede vassdrag blant tiltakene

Kommunene skal få dekket mer av regningen til sikringstiltak.

Flom på Strandtorget i Lillehammer etter uværet Hans.
Flom på Strandtorget i Lillehammer etter uværet Hans. Foto: Eirik Helland Urke
Tia KarlsenTia KarlsenJournalist
31. mai 2024 - 12:04

Å forhindre kostnadssjokk for kommunene var bare et av tiltakene som energiminister Terje Aasland (Ap) og kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) la fram i sin stortingsmelding om flom- og skredforebygging fredag.

– NVE har gjort kartlegginger som viser at mer enn 300.000 mennesker bor flom- og skredutsatt, innledet Aasland under framleggingen.

I tillegg er mye annen infrastruktur utsatt, og klimaendringene bidrar også til å øke utfordringene, tilføyde han.

– Vi vet at forebygging vil spare samfunnet for store kostnader fremover.

Skredet i Gjerdrum natt til 30. desember 2020 førte til en gjennomgåelse av årsaker til og forebygging av kvikkleireskred. <i>Foto:  Joachim Seehusen</i>
Skredet i Gjerdrum natt til 30. desember 2020 førte til en gjennomgåelse av årsaker til og forebygging av kvikkleireskred. Foto:  Joachim Seehusen

Bakteppet for stortingsmeldingen er blant annet rapporten etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, som krevde ti menneskeliv, samt ekstremværet Hans sommeren 2023.

Åpner for utbygging av vernede vassdrag

Aasland fremhever vassdragsregulering som et virkemiddel med betydelig flomdempende effekt, og som kan bidra til å redusere skadene i flomsituasjoner.

Hadde det ikke vært for slik regulering, ville ekstremværet Hans endt opp som en tusenårsflom, ifølge ministeren.

– Eierne har derfor et viktig samfunnsansvar i å regulere magasinene for å begrense flomskader, sier Aasland.

Ekstremværet Hans i august 2023 førte blant annet til at Randklev bru kollapset og Dovrebanen måtte stenge. Først i vår kunne brua gjenåpnes. <i>Foto:  Eirik Helland Urke</i>
Ekstremværet Hans i august 2023 førte blant annet til at Randklev bru kollapset og Dovrebanen måtte stenge. Først i vår kunne brua gjenåpnes. Foto:  Eirik Helland Urke

 

I meldingen åpner regjeringen opp for å bygge ut vernede vassdrag dersom dette gir «vesentlig» flomdemping. 

Tidligere forslag om utbygging av vernede vassdrag for å øke strømproduksjonen, har vært et omstridt tema de siste årene.

Slike utbygginger vil imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Aasland.

 

Vil undersøke skogens effekt på flom

En annen løsning energiministeren trekker fram, er skog.

– Skog kan effektivt verne mot skred, sier Aasland og viser fram et bilde fra Voss.

Deler av de bratte skogområdene i vestlandskommunen reduserer faren for skred mot bebyggelsen, forklarer ministeren.

– God forvaltning av skog som reduserer naturfare er viktig, konstaterer han, og trekker det fram som et eksempel på naturbaserte løsninger.

Regjeringen går nå inn for å øke kunnskapen om effekten av og kostnadene ved naturbaserte løsninger. Planen, ifølge stortingsmeldingen, er å vurdere en ny forvaltningsmodell for skog som verner mot naturskader.

NVE og biologer er imidlertid uenige om skogens flomdempende effekt.

Overvann får god fart og volum på harde flater som asfalt. Ekstremværet Hans, som herjet i fjor sommer, førte blant annet til store vannmengder i Oslo.
Les også

Overvannet kommer: Her er syv grep du kan ta

Frykter for trafikantenes sikkerhet

Deler av fylkesvei 245 raste ut i Randsfjorden under uværet Hans. Byggeleder Halvard Nyland viser Olav Skinnes (Sp), fylkesråd for samferdsel, skadene. <i>Foto:  Jan Ivar Bøe, Viken fylkeskommune</i>
Deler av fylkesvei 245 raste ut i Randsfjorden under uværet Hans. Byggeleder Halvard Nyland viser Olav Skinnes (Sp), fylkesråd for samferdsel, skadene. Foto:  Jan Ivar Bøe, Viken fylkeskommune

Aasland trekker også fram faren som flom og skred utgjør for bilister, togpassasjerer og andre trafikanter.

– Mye transportinfrastruktur som vei og bane er i dag etablert i områder som er utsatt for flom- og skredfare, sier energiministeren.

– Uten forebyggende tiltak, vil mer flom og skred fremover gjøre at sikkerheten for trafikantene blir dårligere, at vei og jernbane må stenges oftere, og at infrastrukturen blir mindre robust.

Gjerdrum og boligområdet Nystulia er sikret. Skredkatastrofen vil aldri bli glemt og skal markeres i form av generasjonspark som bygges nå (midt i bildet).
Les også

Skred-katastrofen som ble en vekker

– Vi kan aldri sikre oss

Når folk og bebyggelse skal vernes mot flom og skred fremover, vil kommunene være svært sentrale. Men tiltak som erosjonssikring og tilpasning av infrastruktur og bebyggelse, er som regel ikke gratis.

For å lette byrden for kommunene, vil den kommunale finansieringsandelen for sikringstiltak bli redusert fra 20 til 10 prosent, annonserer Aasland.

Og for å unngå at kommunenes regning blir uforholdsmessig høy, settes det i tillegg en øvre grense på 40 millioner kroner per tiltak. Endringene innføres fra og med 2025. 

– Noe av det viktigste en kommune kan gjøre, er god kommunal arealplanlegging. Da kan en styre ny utbygging vekk fra områder som kan rammes av naturfare, tilføyde kommunalminister Sande.

Da må planverktøyene være oppdaterte, understreker han.

– Vi kan aldri sikre oss ut mot all naturfare slik Norge ser ut. Men vi må øke innsatsen.

 – Jeg skal ikke ha sagt om blått hydrogen er dødt eller ikke, sier Knut Olaf Nyborg i Aker Horizons Asset Development. Deres blå hydrogenprosjekt på Aukra er «ikke liv laga». De har også utsatt grønne prosjekter i Narvik og på Rjukan.
Les også

Aker skrinlegger og utsetter sine hydrogenprosjekter

Vil ha bedre varslingstjenester

Hovedvekten i meldingen ligger på naturfaretypene flom og skred, men tilgrensende farer som overvann, stormflo og havnivåstigning er også omtalt.

Blant de andre tiltakene regjeringen foreslår å få på plass er:

* Et samlet nasjonalt risikobilde for systematisk håndtering av flom- og skredrisiko

* Bedre arealplanlegging

* Videreutvikling av varslingstjenester for flom og skred

* Legge mer vekt på flomdemping i behandling av konsesjonssøknader om ny vannkraft

* Bedre kunnskapsgrunnlaget om avrenning i urbane områder, samt vurdere eget gebyr for overvann

Flere veier ble ødelagt etter ekstremværet Hans.
Les også

Fersk rapport: Ressurser til sikringsarbeid bør «økes betraktelig»

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.