Å forhindre kostnadssjokk for kommunene var bare et av tiltakene som energiminister Terje Aasland (Ap) og kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) la fram i sin stortingsmelding om flom- og skredforebygging fredag.
– NVE har gjort kartlegginger som viser at mer enn 300.000 mennesker bor flom- og skredutsatt, innledet Aasland under framleggingen.
I tillegg er mye annen infrastruktur utsatt, og klimaendringene bidrar også til å øke utfordringene, tilføyde han.
– Vi vet at forebygging vil spare samfunnet for store kostnader fremover.
Bakteppet for stortingsmeldingen er blant annet rapporten etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, som krevde ti menneskeliv, samt ekstremværet Hans sommeren 2023.
Åpner for utbygging av vernede vassdrag
Aasland fremhever vassdragsregulering som et virkemiddel med betydelig flomdempende effekt, og som kan bidra til å redusere skadene i flomsituasjoner.
Hadde det ikke vært for slik regulering, ville ekstremværet Hans endt opp som en tusenårsflom, ifølge ministeren.
– Eierne har derfor et viktig samfunnsansvar i å regulere magasinene for å begrense flomskader, sier Aasland.
.jpg)
I meldingen åpner regjeringen opp for å bygge ut vernede vassdrag dersom dette gir «vesentlig» flomdemping.
Tidligere forslag om utbygging av vernede vassdrag for å øke strømproduksjonen, har vært et omstridt tema de siste årene.
Slike utbygginger vil imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Aasland.
Vil undersøke skogens effekt på flom
En annen løsning energiministeren trekker fram, er skog.
– Skog kan effektivt verne mot skred, sier Aasland og viser fram et bilde fra Voss.
Deler av de bratte skogområdene i vestlandskommunen reduserer faren for skred mot bebyggelsen, forklarer ministeren.
– God forvaltning av skog som reduserer naturfare er viktig, konstaterer han, og trekker det fram som et eksempel på naturbaserte løsninger.
Regjeringen går nå inn for å øke kunnskapen om effekten av og kostnadene ved naturbaserte løsninger. Planen, ifølge stortingsmeldingen, er å vurdere en ny forvaltningsmodell for skog som verner mot naturskader.
NVE og biologer er imidlertid uenige om skogens flomdempende effekt.
Enøk-støtte: Sykehjem har allerede sprengt potten sin
Frykter for trafikantenes sikkerhet
Aasland trekker også fram faren som flom og skred utgjør for bilister, togpassasjerer og andre trafikanter.
– Mye transportinfrastruktur som vei og bane er i dag etablert i områder som er utsatt for flom- og skredfare, sier energiministeren.
– Uten forebyggende tiltak, vil mer flom og skred fremover gjøre at sikkerheten for trafikantene blir dårligere, at vei og jernbane må stenges oftere, og at infrastrukturen blir mindre robust.
Bane Nor slår alarm
– Vi kan aldri sikre oss
Når folk og bebyggelse skal vernes mot flom og skred fremover, vil kommunene være svært sentrale. Men tiltak som erosjonssikring og tilpasning av infrastruktur og bebyggelse, er som regel ikke gratis.
For å lette byrden for kommunene, vil den kommunale finansieringsandelen for sikringstiltak bli redusert fra 20 til 10 prosent, annonserer Aasland.
Og for å unngå at kommunenes regning blir uforholdsmessig høy, settes det i tillegg en øvre grense på 40 millioner kroner per tiltak. Endringene innføres fra og med 2025.
– Noe av det viktigste en kommune kan gjøre, er god kommunal arealplanlegging. Da kan en styre ny utbygging vekk fra områder som kan rammes av naturfare, tilføyde kommunalminister Sande.
Da må planverktøyene være oppdaterte, understreker han.
– Vi kan aldri sikre oss ut mot all naturfare slik Norge ser ut. Men vi må øke innsatsen.
Får gratis spillvarme fra datasenteret: Lønner seg likevel ikke
Vil ha bedre varslingstjenester
Hovedvekten i meldingen ligger på naturfaretypene flom og skred, men tilgrensende farer som overvann, stormflo og havnivåstigning er også omtalt.
Blant de andre tiltakene regjeringen foreslår å få på plass er:
* Et samlet nasjonalt risikobilde for systematisk håndtering av flom- og skredrisiko
* Bedre arealplanlegging
* Videreutvikling av varslingstjenester for flom og skred
* Legge mer vekt på flomdemping i behandling av konsesjonssøknader om ny vannkraft
* Bedre kunnskapsgrunnlaget om avrenning i urbane områder, samt vurdere eget gebyr for overvann
Ønsker flere endringer i energiloven
