Stativfrie bysykler har ført til kaos flere steder. Det norske selskapet mener de har funnet løsningen

Denne dingsen sørger for sykkellås og kommunikasjon. De elektriske komponentene på sykkelen drives av en ARM-prosessor. Kommunikasjonen foregår via et GSM-modem. Foruten dynamo-lading, ser UIP også på muligheten for opplading av batteriet via solceller.

Rødt lys betyr at sykkelen er låst. De elektriske komponentene på sykkelen drives av en ARM-prosessor. Kommunikasjonen foregår via et GSM-modem. Foruten dynamo-lading, ser UIP også på muligheten for opplading av batteriet via solceller.

Brukeren kommuniserer med sykkelens grensesnitt via mobiltelefonen.

Sykkelen er fortsatt på prototype-stadiet, men skal etter planen rulles ut til våren i to store norske byer.

Høgåsen-Hallesby holder komponenten som inneholder låsen og mesteparten av de elektroniske komponentene.

De elektriske komponentene på sykkelen drives av en ARM-prosessor. Kommunikasjonen foregår via et GSM-modem. Foruten dynamo-lading, ser UIP også på muligheten for opplading av batteriet via solceller.

Batteriet er integrert i sykkelen. Foruten dynamo-lading, ser UIP også på muligheten for opplading av batteriet via solceller.

UIP skriver ut deler på 3D-printer for å kjapt kunne teste dem på sykkelen.

UIP ser på seg selv som en IT-bedrift, og har et team på 15 stykker som jobber med produktutvikling.

Fra venstre: Axel Bentsen, sjef i UIP, Liisa Andersson, driftsdirektør og Johan Høgåsen-Hallesby, teknisk sjef.

Fra venstre: Axel Bentsen, sjef i UIP, Liisa Andersson, driftsdirektør og Johan Høgåsen-Hallesby, teknisk sjef.

UIP har innført beltedrift og trinnløs giring på syklene, ettersom de har sett at ødelagte kjeder og slappe gir er årsak til mange servicetimer. Sykkelen har integrert batteri som lades når hjulene ruller.

Johan Høgåsen-Hallesby, teknisk sjef i UIP.

På verkstedet i Oslo bygger UIP nye versjoner av sykkelen.