EU-kommisjonen har foreslått å innføre karbontoll (CBAM) på import til EU varer som stål, jern, sement, kunstgjødsel - og strøm.
Avgiften skal tilsvare det industrien i EU betaler for å slippe ut CO2, og Statkraft skriver i sin høringsuttalelse at karbontoll på strøm kan være viktig for å unngå at det bygges ut fossil energi for eksport til Europa.
Samtidig er Statkraft bekymret både for fremtidig hydrogenproduksjon og for kraftverkene sine i Albania. Også flere norske selskaper levert innspill til EUs forslag, hvor de er skeptiske til karbontollen.
Toll på solkraft fra Albania?
I dag importerer EU strøm gjennom 83 kraftforbindelser fra 11 naboland hvor det ikke er karbonprising. Ett av disse er Albania, der Statkraft har to vannkraftverk og et prosjekt for et flytende solkraftverk.
EU-kommisjonen foreslår å beregne CO2-innholdet i strømmen i de enkelte utenforlandene/regioner. Dersom det ikke er mulig, skal det brukes et vektet snitt av CO2-intensiteten i kraftproduksjonen i EU.
Det er her Statkraft frykter at Albania vil komme dårlig ut. Albania har en stor andel fornybar strøm, og så en sjablonmessig beregning basert på hele regionen, eller hele EU, vil slå uheldig ut.
Statkraft ber norske myndigheter jobbe for at kraftmiksen i de enkelte landene skal vektlegges, eller eventuelt å gi land med lavt CO2-innhold i kraftproduksjonen unntak fra CBAM.
Derfor vil EU ha karbontoll på strøm
Bekymret for hydrogen-produksjon
I Norge planlegger Statkraft en storsatsing på grønt hydrogen. I høringssvaret skriver de at høy CO2-pris er en forutsetning for at grønt hydrogen skal være konkurransedyktig.
Signalene fra tunge industriland i EU er at etterspørselen etter hydrogen kan bli dekket via import. EU-kommisjonens forslag innebærer ikke karbontoll på import av hydrogen i denne omgang.
«Om det viser seg at denne importen skjer i form av hydrogen hvor det er knyttet utslipp til produksjonen, må kommisjonen komme tilbake med forslag til virkemidler for å begrense karbonlekkasje,» skriver Statkraft i sitt innspill.
Industrien kjemper for CO2-kompensasjonen
Siden produksjon av hydrogen ved elektrolyse er kraftintensivt, slår Statkraft her følge med den kraftkrevende industrien og ber regjeringen jobbe for å verne CO2-kompensasjonsordningen.
For heller ikke den kraftkrevende industrien er tilfreds med EUs forslag til karbontoll. Gjødselgiganten Yara går så langt som å mene at Norge må vurdere å innføre en egen karbontoll og ikke følge EUs opplegg.
EU-kommisjonens forslag innebærer å fase ut frikvotene gradvis i årene fra 2026 til 2035.
«Dersom dette forslaget opprettholdes, vil karbonkostnadene knyttet til europeisk gjødsel i kvotemarkedet kunne øke fra 25 prosent til 45 prosent av den vanlige produktprisen på gjødsel på verdensmarkedet», skriver Yara i sin høringsuttalelse.
Equinor og Aker Solutions lobbyerte for å få blått hydrogen inn i EU-strategi
Yara: Norge bør vurdere en egen karbontoll
Yara mener at EU-kommisjonen ikke har tatt høyde for utfordringene en karbontoll får for eksport ut av EU/EØS. I fjor ble 38 prosent av Yaras produksjon i EU solgt til kunder utenfor EU/EØS-området.
«Fram til nå har EU-kommisjonen ikke vurdert løsninger for handel fra EU til kunder utenfor EU som en del av CBAM-forslaget. Kommisjonen har unnlatt å drøfte denne problemstillingen, utover å erkjenne at CBAM, slik forslaget foreligger, vil føre til redusert global konkurranseevne for europeisk industri,» skriver Yara.
Selskapet mener Norge bør vurdere risiko og muligheter ut fra eget ståsted, og hvilke problemer det kan skape å slutte seg til EUs opplegg.
«Alternativt bør den norske regjeringen utvikle alternativer for en norsk grensejustering, som ikke nødvendigvis er en kopi av EUs foreslåtte CBAM,» konkluderer Yara.
Utsette hele CBAM?
Også Hydro og Alcoa ber norske myndigheter jobbe for en modifisering av CBAM, og får støtte fra NHO-familien og fagbevegelsen.
Gjennomgangsmelodien er at industriens er engstelig for at gratiskvotene fases ut for raskt og at CO2-kompensasjonen ryker. CO2 kompensasjon gir bedrifter direkte tilskudd for å dekke opp økte kraftpriser som følge av dyrere CO2-kvoter. På årets statsbudsjett utgjør dette mer enn 2,5 milliarder kroner.
De norske selskapene frykter karbonlekkasje og at de europeiske selskapene taper i konkurransen mot produsenter utenfor EU/EØS som har mindre strenge regler.
Aluminiumsgiganten Alcoa er bekymret for en politisk hastebehandling og hasteinnføring av CBAM. Selskapet mener «derfor det er mest hensiktsmessig at innføringen finner sted i neste handelsperiode etter 2030.»
Flytende solcellepaneler i høyden leverer mye mer energi
Må innføres i norsk lov
Karbontollen er en forordning og må innføres ord for ord i norsk lov. Norges innflytelse på den politiske prosessen i EU er begrenset. Det er også muligheten til å få til endringer som går Norges vei.
Kommisjonen forslår at ordningen skal tre i kraft fra 2026. Solberg-regjeringen har sendt store deler av «Fit for 55- pakken» ut på høring, men det blir den nye regjeringen som skal konkludere i disse betente sakene.
Det skal avgjøres hva i pakken som er EØS-relevant. Så langt synes det meste å være det, men det er neppe så omfattende at det skaper suverenitetsproblemer for Norge.
På sikt foreslår EU-kommisjonen å utvide tollen til flere varegrupper og til å omfatte indirekte utslipp. Det vil si at man må betale avgift om varen er produsert med for eksempel kullkraft i land utenfor EU.
Denne uken starter de mer konkrete behandlingene av den enorme pakken, blant annet på miljøministrenes møte som holdes onsdag i Luxembourg.
Først tok de solcellemarkedet. Nå vil Kina ha hydrogenfabrikker i Europa
