E-CO er Norges nest største vannkraftprodusent med en middelproduksjon på 9,7 TWh per år.
Horn anslår at E-CO har tapt 200 millioner kroner på at to Oslo-kabler har vært ute av drift siden påsketider og på forsinkelsene av Danmark 3 og Nederlandskabelen.
– Dette er uheldig. Vi får ikke tatt ut potensialet vårt, og det taper AS Norge på.
Feil bruk av overskudd
Direktøren ser ingen grunn til at Statnett skal være stolt av ekstraordinære inntekter fra NorNed-kabelen, som så langt har generert 600 millioner kroner fordelt på de to eierne Statnett og TenneT.
– Det skyldes mange feil i nettet. Vi har ikke fått transportert kraften vår ut i en periode med mye nedbør og vann i norske magasiner, sier Horn.
Han reagerer på at Statnett vil bruke overskuddet fra NorNed-kabelen til å redusere nettariffen for norske forbrukere.
– Disse pengene burde heller gått til kabler til utlandet og til å fjerne andre flaskehalser. Det er også forbrukerne tjent med. Tenk hvilke kraftpriser vi får bak flaskehalser i et tørrår.
Les også:
Etterlyser realisme
Horn understreker at han har stor respekt for Statnett.
– Men vi er i ferd med å bevege oss inn i en ny tid. Nå må Statnett henge på.
E-COs direktør frykter at det vil gå altfor sent i svingene til at det skal bli noe realisme i ideen om at Norge skal være en stor leverandør av ren kraft til Europa.
– Vi må realitetsorientere tidsplanene. Bare konsesjonsutredningene tar tre år. Det tar ett år å prosjektere og to år å bygge. Denne realismen må synke inn, sier Horn, som sukker oppgitt over tidligere olje- og energiminister Åslaug Hagas vyer om vindkraft offshore
– Jeg sier ikke at vi ikke skal jobbe med det, men jeg tror ikke at det er løsningen de neste årene. Da er det bedre å ta ut potensialet som finnes i vannkraften, og her hviler mye ansvar på Statnett. Vi må øke utviklingskapasiteten med utlandet hvis vi skal klare å bidra til å redusere CO 2-utslippene.
Les også: Kabelfeil har kostet milliarder
Fra miljøversting til redning
Vannkraftprodusenten opplever at det har skjedd et skifte i folks oppfatning av bransjen. Fra slutten av 70-tallet har de slitt med stempelet miljøverstinger. Slik er det ikke lenger:
– Da vi skulle bygge ut Aurland I på midten av 60-tallet, ville miljøbevegelsen heller at vi skulle bygge et kjernekraftverk. Det liker de ikke å høre i dag.
Selv planlegger kraftprodusenten å øke produksjonen med 1 TWh innen 2015.
– Det tror vi at vi skal klare. Jeg tror alle i bransjen gjør som oss; snur hver eneste stein for å øke produksjonen. Prosjekter som ikke var lønnsomme på 70-tallet, kan være lønnsomme med dagens kraftpris, og vi erfarer at kommuner gjerne vil være med på vannkraftutbygging, sier Horn.
Kan øke
Han anslår at det nasjonalt er mulig å øke vannkraftproduksjonen med 12 TWh.
– De fleste kan klare å øke produksjonen med 10 prosent. Det lar seg gjøre ved å forbedre eksisterende produksjon og bygge ut anlegg som ligger i randsonen av eksisterende anlegg.
Les også: Norden er sårbar for elsvikt
Bør se på verneplanen på nytt
Horn mener det kan være hensiktmessig å se på verneplanene på nytt.
– Verneplanene ble laget på 70- og 80-tallet. Det kan være at man i dag vil komme fram til at vannkraft er det mest miljøvennlige alternativet vi har. Alle valg har tross alt konsekvenser, men konsekvensene ved å velge vannkraft er mindre enn ved mange andre energikilder. Vannkraft er også billigst og basert på en moden teknologi. Sjansen for at noe skal gå galt, er liten.
E-COs direktør mener at Norge med sin vannkraftproduksjon kan bli en viktig leverandør av fornybar kraft til Europa.
– Hvis vi hadde fått 5 NordNed-kabler med 3500 megawatt (MW) i transportkapasistet, kunne vi ha utvekslet 12 TWh med Europa.
– Hvem skal betale for overføringskapasiteten?
– Det er klart at vi som produsenter skal være med å betale hvis vi får en merverdi ut av det. Kraftbrukere må være med å betale for den forbedrede forsyningssikkerheten de får del i. Det blir i hvert fall feil at Statnett sitter og håver inn på flaskehalser i nettet – og deretter reduserer nettariffene.
– Vil ikke flere kabler føre til dyrere strøm for norske forbrukere?
– Bedre utvekslingskapasitet vil føre til mer stabil strømpris for forbrukerne. Det tror jeg er en god utvikling. Vi må også merke oss at noe høyere strømpris er et politisk ønske. Det er en naturlig konsekvens av en miljøtankegang. All energi vil bli mer kostbar, og vi må tenke mer over hva vi bruker energien til. Da frigjør vi energisparingspotensialet. Men det er helt sentralt at Norge kan gjøre en jobb med å bidra til en mer miljøvennlig energiproduksjon i Europa – både gjennom mer fornybar kraft og reguleringsytelser.
Les også: NorNed-kabelen åpnet
