Opprinnelig kunne reservekraftverkene på Nyhamna og Tjeldbergodden kun brukes ved energikrise, altså hvis vannmagasinene i regionen er så nedtappet at det er stor fare for rasjonering.
Men to harde vintre har overbevist Statnett og myndighetene om at reservekraftverkene kan være gode å ha i bakhånd også for å sikre den kortsiktige driften av kraftnettet i Midt-Norge.
Reservekraftverkene har en kapasitet på 150 MW hver.
Les også: Reservekraft ga CO2-utslipp
Hindre strømbrudd
I desember i fjor søkte Statnett om endring i utslippstillatelsene for reservegasskraftverkene fram til Ørskog-Fardal-ledningen kommer på plass.
Statnett ønsket å kunne bruke kraftverkene også ved driftsforstyrrelser og i vanskelige driftsituasjoner for å redusere risikoen for utkobling av forbruk.
I et hastevedtak godkjente Miljøverndepartementet søknaden for vinteren 2011 fra uke 1 til 20. Nå har departementet også sagt ja for resten av tidsperioden Statnett søkte om, nemlig vinteren 2012, 2013 og 2014, i de samme ukene.
Det er imidlertid en rekke andre virkemidler Statnett kan benytte, og disse må tas i bruk før reservekraftverkene kan fyres opp.
Statnett selv mener det er mest sannsynlig at det aldri blir behov for å ta i bruk reservekraftverkene, som kostet 2,3 milliarder kroner.
Les også: Nekter å oppgi pris for reservekraften
Økte CO2-utslipp
Norges Naturvernforbund mente i høringsrunden at Statnetts søknad ikke måtte godkjennes, da en igangsettelse av kraftverkene ville øke Norges klimagassutslipp i en tid hvor de må kuttes drastisk.
Naturvernforbundet krevde at regjeringen i stedet kommer med en grønn krisepakke til Midt-Norge som skulle inneholde virkemidler som kunne redusere energibruken både i industrien og bygninger.
Den løsningen har regjeringen ikke valgt.
Miljøverndepartementet mener fordelene ved at vilkårene lempes er «vesentlig større enn de skadene eller ulempene som vedtaket potensielt kan føre til for miljøet».
Les også: Statnett får dispensasjon for reservekraftverkene
Les også: Statnett ber om årlig dispensasjon
Kraftprisen uvesentlig
Høye kraftpriser i seg selv vil ikke være grunn nok til å starte reservekraftverkene.
Statnett kan starte reservegasskraftverkene i vanskelige driftssituasjoner hvor all annen tilgjengelig regulerytelse er forsøkt rekvirert, og hvor eneste alternative tiltak vil være utkobling av forbruk.
Det skal ikke startes opp mer kapasitet enn hva situasjonen krever, og utslipp skal begrenses så langt som mulig.
Miljøverndepartementet forutsetter videre at Statnett benytter alle andre aktuelle tiltak før reservekraftverket settes i drift.
Les også: Vil starte mobile gasskraftverk
Kun til 2014
Når kraftlinjen mellom Ørskog-Fardal kommer på plass, vil det ifølge Statnett ikke lenger være behov for reservekraftverkene i Midt-Norge.
Selv om linjen tidligst kan være på plass i 2015, varer utslippstillatelsen kun fram til 2014. Det kommer av at Statnett allerede hadde tillatelse til å bruke kraftverkene ved fare for rasjonering fram til 2014.
«Departementet finner det derfor naturlig også å gi vedtaket i det foreliggende tilfellet virkning frem til 1. juli 2014», heter det i vedtaket som Teknisk Ukeblad har sett.
Les også: Reservekraftverk på Nyhamna er ute
Får kritikk
Natur og Ungdom stiller seg kritisk til vedtaket, og kaller det en kortsiktig løsning:
– Norsk energipolitikk krever at vi ser på klimakonsekvensene av hvordan vi produserer energi. Det gjør Statnett ofte når de argumenterer for nye kraftlinjer, men i denne saken lukker de øynene for klimagassutslippene, sier Arnstein Vestre i Natur og Ungdom.
Han mener de mobilie gasskraftverkene ikke kan settes i gang fordi Norge allerede sliter med en skrantende miljøtroverdighet:
– Vi må kutte, ikke øke utslippene på hjemmebane. Det er uholdbart at det gis dispensasjon helt frem til 2014. Her må Erik Solheim ta grep. I år har vi et sterkere strømnett mot Sverige og mer vann i kraftmagasinene. Behovet for beredskap er langt fra like stor, sier Vestre.
