Flaskehalsinntektene på 21,7 milliarder kroner i 2022 er de høyeste flaskehalsinntektene Statnett har hatt på et år noensinne. Det er skyhøyt over normalen. Året før var de samme inntektene 5,3 milliarder kroner — noe som også var rekord.
Hvis man ser bare på linjene og kablene til utlandet, var inntektene 9,3 milliarder i fjor. Det er langt over en dobling fra året før.
– Det er fortsatt en veldig uvanlig situasjon i kraftmarkedet og det er tidvis store prisforskjeller mellom land og områder. Det gir store flaskehalsinntekter, også når vi importerer kraft, sier konserndirektør Cathrine Lund Larsen i Statnett i en pressemelding.
Store prisforskjeller mellom nord og sør
Flaskehalsinntekter er prisforskjellen på strøm i to ender av en kabel eller linje, både mellom land og mellom prisområder i Norge. Denne prisdifferansen tilfaller den som eier nettet (i Norge Statnett) uansett om strømprisen i Norge er høyere eller lavere enn i landet i motsatt ende av kabelen.
Over halvparten av inntektene kom fra kraftnettet i Norge, på grunn av store prisforskjeller mellom sør og nord i landet.
For utenlandskablene var inntektene størst på linjene til Sverige, etterfulgt av kablene Tyskland og Storbritannia. (Se oversikt under artikkelen.)
Eksporterte 12 TWh
Ifølge foreløpige tall hentet fra Statnetts oversikt over import og eksport i kraftsystemet, hadde Norge en nettoeksport på 12 TWh i fjor.
Det er litt under gjennomsnittet for de ti foregående årene.
Rekorden var i 2020, som var et ekstremt mildt og vått år hvor norske vannkraftverk bokstavelig talt flommet over. Året før hadde Norge derimot ingen eksport overhodet, på grunn av uvanlig tørke.
Også 2022 var uvanlig tørt i Sør-Norge store deler av året. Men mye nedbør sent på høsten, samt at kraftprodusentene sparte på vannet, gjorde at vannmagasinene fylte seg opp til nærmere normale nivåer før jul.
Betaler ut til nettselskapene
Inntektene fra kablene og linjene skal brukes til å redusere nettleien som Statnett tar inn. Statnett har ikke husholdningskunder, men har nettleie fra nettselskapene og noen store industrikunder som er knyttet direkte til sentralnettet.
I april vedtok Statnett å sette fastleddet i forbrukstariffen til null og fra november fikk energileddet en makspris på 35 øre/kWh. Dette videreføres ut 2023.
I fjor utgjorde kuttet i fastleddet alene rundt 5 milliarder kroner. I tillegg utbetalte Statnett 5,9 milliarder kroner av merinntekten til nettselskaper.
Første kvartal i år betaler Statnett ut 2,3 milliarder kroner til nettselskapene.
.png){kind=logo}
