– Det handlet om å bli frisk. Å bli frisk har jeg blitt gjennom å sove, trene og spise sunt. Det er alt Åslaug Haga har å si om den saken.
19. juni 2008: Olje- og energiminister Åslaug Haga er sliten, ansiktet er dratt og blodtrykket skyhøyt.
– Dette er en personlig beslutning, styrt av min helse.
Hun går av som olje- og energiminister. Samtidig trekker hun seg som partileder i Senterpartiet.
18. november: En ny, fresh og solbrun utgave av den tidligere olje- og energiministeren innkaller til pressekonferanse på Stortinget. Hun er tilbake i jobb etter fem måneders sykemelding. Haga har ikke tenkt å ligge på latsiden den korte stunden hun har igjen som stortingsrepresentant. Samtidig legger hun lokk på tiden før og under sykemeldingen. Fra nå av vil hun ikke svare på noen spørsmål rundt privatliv, den turbulente tiden før hun trakk seg, utleie av stabbur eller bygging av en kaistump ved hytta.
– Hvordan er det å være tilbake som menig stortingsrepresentant?
– Skulle ikke dette intervjuet handle om energi? Haga svarer kontant.
Kommunikasjonssjef Torvild Sveen i Senterpartiet får heller ikke presisert det mange nok ganger i forkant av intervjuet:
– Du kan ikke stille personlige spørsmål eller spørsmål om tiden før og under sykemeldingen, det er en ufravikelig forutsetning for at hun vil snakke med deg.
Nåvel.
– Påtroppende Statnett-direktør Auke Lont er skeptisk til en massiv vindkraftsatsing basert på subsidier. Han lurer på hvorfor Norge skal betale for at europeerne skal løse sine klimaforpliktelser. Kommentar?
– Vi må bestemme oss for om vi ønsker å bli en storeksportør av fornybar energi – og det mener jeg vi bør. Deretter må vi erkjenne at det koster penger å komme i gang. Da vil det være riktig å subsidiere vindkraft i en fase hvor teknologien skal utvikles og det ikke er lønnsomhet i prosjektene. Målet må imidlertid være at vi skal komme så langt at vi tjener penger på det. Ingen kan garantere at vi kommer dit, men sannsynligheten er stor, derfor bør vi satse. Statnett vil være avgjørende i tenkningen om at Norge skal bli en storeksportør av fornybar energi. Derfor håper jeg at den nye Statnett-sjefen vil støtte like entusiastisk opp om denne tenkningen som den forrige.
Da Haga var olje- og energiminister, ble det i energibransjen visket om en statsråd som kom med altfor høytflyvende visjoner som ikke hadde fotfeste i virkeligheten. Ikke minst gjaldt dette Hagas ønske om at Norge skal satse stort på flytende vindturbiner til havs.
Nå avslører Haga at det var avtroppende Statnett-sjef Odd Håkon Hoelsæter som satte henne på sporet av offshore vindkraft.
– Det var ikke minst Statnett-sjefen som fikk meg til å tro på dette konseptet. Jeg har innebygd skepsis til teknologi jeg ikke kjenner, teknisk ukyndig som jeg er, men Hoelsæther var en av de som virkelig var med på å gi meg tro på at dette konseptet kan gjennomføres.
– Hvordan gikk han fram da?
– He he, nei han holdt noen foredrag og hadde noen gjennomganger på kontoret mitt.
– Hvordan bør regjeringen håndtere offshore vindkraft nå?
– De må få opp demonstrasjonsanlegg og kline til med teknologiutvikling. Det vil si at man må få aktørene, både forskningsinstitusjoner og praktikere, til å snakke sammen og dermed få maksimal utnyttelse av pengene. Der har vi et rammeverk innenfor Energi21 som passer veldig bra. Men vi må ikke hive pengene etter folk som ikke kan bruke dem klokt. Da kommer tiltakene i vanry.
– Du hadde større mulighet til å påvirke saker da du satt i statsrådsstolen. Tenker du av og til at du gjerne skulle vært tilbake i OED?
– Det er klart jeg må jobbe annerledes med disse spørsmålene fra Stortinget, men interessen, troen, gløden og entusiasmen er like stor. Jeg vet hvor viktig det er med en opinion for at det skal være mulig for de som styrer å gjøre de kloke tingene. Man undervurderer ofte hvor mye pushet fra omverdenen betyr for politikerne. Derfor sier jeg til folk: Aktivisme virker! Engasjer deg, skap opinion, for det trenger inn. Jeg har en unik anledning til å snakke om disse tingene nettopp fordi jeg har sittet i departementet, og jeg har en god mulighet til å skape opinion.
Finanskrisen holdt på velte EUs ambisiøse klimapakke.
Rett før jul greide likevel EU-landene å komme fram til enighet om de omfattende klimamålene som skal nås innen 2020.
Klimapakken inkluderer det mye omtalte fornybardirektivet, som EU-kommisjonen mener Norge må forplikte seg til i kraft av å være EØS-land.
Da Hagas etterfølger, Terje Riis-Johansen, ikke ville gi noen garantier for at Norge ville implementere direktivet, ble han kalt «Norges svar på Berlusconi».
Avsender var EU-lobbyist Paal Frisvold, også kjent som Bellonas mann i Brussel.
– Mange peker på at Norge allerede har en svært høy fornybarandel i forhold til de fleste EU-land. Hva bør regjeringen gjøre?
– Norge bør klappe i hendene og si ja. Vi sender et feil signal til omverdenen om vi drar beina etter oss her. Jeg har sagt det til mine regjeringskolleger og jeg sier det til deg: Det er mye viktigere å få i gang arbeidet med direktivet enn å bruke tid på møterom i Brussel og krangle om beregningsmetoder. Selvsagt har vi en langt større fornybarandel enn andre land i Europa. Det skulle bare mangle, så godt forholdene ligger til rette for produksjon av miljøvennlig energi i Norge. Jeg mener vi ikke bare skal ta på oss direktivet, men også utvide produksjonen av grønn energi betydelig og bli en eksportør av fornybar energi til Europa. Vi har satt oss mål om å bli klimanøytrale innen 2030, og da kan vi like gjerne implementere dette direktivet.
– Riis-Johansen skrinla den varslede energimeldingen som du lanserte da du var statsråd. Var det en klok beslutning?
– Det er nødvendig at vi får tatt grep i forhold til energiloven, at vi får rustet opp strømnettet. Det er en rekke praktiske ting vi er nødt til å håndtere for å legge grunnlaget for å øke produksjonen av fornybar energi. Dette arbeidet kan gjøres uten en energimelding, og det legger Olje- og energidepartementet opp til. På den andre siden er det viktig at vi får en debatt om det klassiske naturvernet versus den klassiske energiproduksjonen. All energiproduksjon innebærer miljøinngrep, og vi kommer ikke utenom at det er vanskelig å få aksept for opprustning av vannkraft og lokal aksept for vindmøller. Vi er nødt til å få luftet litt i dette huset. Vi kan ikke si vi skal ha maksimal satsing på fornybar energi og samtidig legge lokk over naturen. Det er en type diskusjon man kunne tatt opp i en energimelding. Men diskusjonen kan også tas i et nytt Storting.
– Bør vi få flere store vannkraftutbygginger i Norge?
– Nordmenn må tåle at vi bruker naturen på en annen måte enn i dag. Men jeg ser ikke at vi trenger å bygge ut nye, store fossefall i Norge. Vi bør ruste opp de mange vi allerede har, med mindre ny teknologi gjør det mulig å bygge ut vannkraft med uvesentlige naturinngrep.
– Grønne sertifikater, den uendelige historien. Koker et felles norsk-svensk el-sertifikatmarked bort i kålen?
- Nei, det gjør det ikke. Jeg er ikke i tvil om at den genuine viljen er til stede i begge lands regjeringer. Jeg føler meg helt trygg på at markedet kommer fordi det er et konsept som er framtidsrettet, og jeg tror den norsk-svenske løsningen vil framstå som en foregangsordning for resten av Europa. Når det er sagt, må vi ha respekt for at svenskene, som allerede har et marked oppe, vil være trygge på hvordan oppkoblingen mot et norsk marked skal foregå. Vi må sørge for at det skjer på en slik måte at det svenske markedet ikke raseres.
Haga bestemte lenge før hun trakk seg som statsråd og partileder at hun skulle ut av rikspolitikken høsten 2009.
– Hva skal du gjøre de siste månedene du har igjen på Stortinget?
- Jeg sitter i utenrikskomiteen, og vil holde på med Gaza, Kongo, EU og alle de klassiske utenriksspørsmålene. Men jeg vil også bruke tid på å holde trøkket oppe i regjering og offentlighet når det kommer til fornybar energi. Jeg brenner for energi- og miljøspørsmål og partiet synes det er greit at jeg bruker tid på det. Det viktigste jeg kan gjøre er å mobilisere for større miljøbevissthet. Ganske enkelt fordi jeg er urolig for at kanskje hele min generasjon i ettertid vil bli beskyldt for å ikke å ha sett alvoret tidlig nok.
– Vi hadde en runde i redaksjonen hvor folk tippet på hva du kom til å gjøre etter politikken. Det kokte ned til at du enten går ut i diplomatiets tjeneste, eller så starter du kafè på Ås. Hva blir det til?
- Jeg har ikke bestemt meg for om det skal bli jobb i utlandet, humanitært arbeid hjemme, serviceorientert jobb, kafédrift eller næringslivet. Det er et fantastisk privilegium å føle at man har mange muligheter, og jeg holder alle muligheter åpne. For å si det sånn – det er mange hodejegere i Norge, så jeg bekymrer meg ikke. Nei, forresten, ikke siter meg på det siste der.
