Statnett endte på over fire milliarder i inntekt fra kabelforbindelsene til utlandet i 2021. Det er ny rekord med god margin: Forrige rekord fra året før var på 2,4 milliarder kroner.
Den nye kabelen mellom Norge og England ble ikke satt i drift før i oktober. Likevel gikk hele ni prosent av eksporten dit i fjor.
Kabelen til Tyskland ble satt i ordinær drift i mars, og sto for 19 prosent av netto utveksling.
Fra billig år til dyrt år: Statnett tjente uansett
Sammen med inntektene fra kraftnettet i Norge, kommer Statnett til å overstige inntektsgrensen sin på 8 milliarder kroner.
– Vi kan ikke gå ut med tallene før årsrapporten vår, men vi får en merinntekt for 2021. Slike merinntekter tilbakeføres gjennom lavere tariffer senere år, opplyser Statnett til TU.
Det er prisforskjeller mellom land og mellom landsdeler som utgjør inntektene på linjer og kabler, såkalte flaskehalsinntekter. Inntektene på utenlandskablene kommer uansett om strømmen går inn eller ut av Norge, og uansett om strømmen er dyrere eller billigere i Norge enn i nabolandene.
Over en fjerdedel av inntektene, 1,1 milliard kroner, kom i årets seks siste uker. Da var kraftprisen ekstremt høy og prisforskjellene store. Men også i det våte og rekordbillige strømåret 2020 var prisforskjellene store, og flaskehalsinntektene høye.
Totalt eksportere Norge cirka 25 TWh strøm i fjor og importerte 8 TWh. Mesteparten av utvekslingen har vært med Danmark.
Selv om Norge har netto eksport av kraft, ble det også satt en importrekord i fjor: I løpet av én time i april importerte Norge 6.004 MWh elektrisitet.
Inntektene fra kablene brukes til å betale for utbygging av strømnettet, og dermed holde nettleien lavere enn den ellers ville vært. I likhet med nettselskapene har også Statnett en grense for hvor høye inntekter de kan ta inn. Denne grensen var for i fjor satt til 8,5 milliarder kroner.
Store kontraster
Ellers melder Statnett om et ekstremt år med store kontraster: Uvanlig høye strømpriser, tidenes høyeste forbruk, største strømproduksjon noensinne, timerekord på import og enorme prisforskjeller innad i landet.
– Mens 2020 var et år med mye nedbør, overfylte vannmagasiner og svært lave strømpriser, ble 2021 på mange måter det motsatte. Vårt oppdrag er å sikre at kraftsystemet fungerer i alle situasjoner, både når det er vått eller tørt, høyt eller lavt strømforbruk, høy eller lav strømpris, skriver konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett i en pressemelding.
Med kaldt vær på starten av året, ble det satt både produksjons- og forbruksrekorder. Aldri før har nordmenn brukt mer strøm samtidig enn mellom klokka 09–10 den 12. februar i fjor. Da kom forbruket opp i 25.230 megawattimer (MWh).
KI gir mer stabil strømforsyning fra sol og vind
Fortsatt lite vann i magasinene
Andre halvdel av året har stort sett handlet om de rekordhøye strømprisene både i Norge og i resten av Europa. Mangel på vind og nedbør, ekstreme gass- og kullpriser, og en fordobling av CO2-kvoteprisene, førte til en perfekt storm for kraftprisene.
Mens Statnetts europakart er fullt av prisrekorder, utgjør de nordlige delene av Norge og Sverige en enklave med lave kraftpriser. Mye nedbør, men svakt overføringsnett sørover, gir innesteng kraft og lave priser i nord. Denne situasjonen vil fortsette i mange år framover, tror Statnett.
Sør i Norge har det derimot vært uvanlig tørt. I en periode i høst meldte Statnett forsyningssituasjonen i enkelte områder til å være stram. Det betyr at strømforsyningen er sårbar for manglende nedbør eller langvarige feil.
Selv om denne situasjonen er over, er det fortsatt langt mindre vann enn vanlig i magasinene i Vest- og Sør-Norge, hvor også mange av de største kraftverkene ligger.
Bekymret for kraftprisene
Statnett skriver at de ser med bekymring på de unormalt høye strømprisene som har preget siste halvdel av året.
Lav fyllingsgrad, sammen med høye gass-, kull og CO2-priser, gjør at Statnett forventer høye strømpriser også resten av vinteren.
– Vi forstår at de høye prisene er vanskelige å håndtere både for vanlige strømbrukere og for næringslivet, og vi må dessverre forvente fortsatt høye priser utover vinteren, sier Løvås.
Norsk Industri bør ikke innta en passiv holdning til kjernekraft
