.jpg)
Fram mot våren anbefaler Statnett følgende tiltak for å bedre energisituasjonen og håndtere en mer anstrengt kraftsituasjon dersom det oppstår:
- Opprettholde og videreutvikle oppfølgingen av produsentene for å sikre at det holdes igjen nok vann gjennom tappesesongen.
- Gjennomføre informasjonskampanjer for å redusere forbruket og innføre konkrete tiltak for å redusere forbruket innen offentlig virksomhet.
- Inngå avtale om å kunne kjøre Equinors gasskraftverk i Nordhordland, Energiverk Mongstad.
- Inngå avtaler med industribedrifter om reduksjon i forbruk hvis faren for rasjonering øker utover vinteren (energiopsjoner).
- Aktivere energiopsjoner og/eller starte produksjon ved Energiverk Mongstad.
Dette er såkalte SAKS-tiltak (svært anstrengt kraftsituasjon).
Statnett sier at sannsynligheten for rasjonering er fortsatt regnet som lav, men den er til stede dersom det blir kaldt og tørt i Norge, samtidig som muligheten for import fra landene rundt oss blir dårligere enn vanlig.
– I dag vurderer vi sannsynligheten for en slik situasjon til 5 prosent pluss. SAKS-tiltak settes inn hvis sannsynligheten er over 50 prosent, så det er lav sannsynlighet, sier Peer Østli, konserndirektør for systemdrift i Statnett, til TU.
Elkem og Hydro var negative
Elkems kraftdirektør Alexander Strøm Arnesen har tidligere kalt det for en fallitterklæring dersom man må betale industrien for å koble seg ut.
– Selv om vi er positive til å bidra der vi kan, mener vi at det vil være en fallitterklæring for norsk industri- og kraftpolitikk hvis vi skulle havne i en situasjon der kraftsystemet er avhengig av at industrien stiller opp med forbruksrefleks og hvor utkobling blir nødvendig, sa Arnesen.
Elkem har deltatt i energiopsjonsordningen til Statnett alle årene den har eksistert tidligere.
Arnesen er redd for at et større krav om forbruksfleksibilitet for industrien kan gå ut over norske selskapers konkurransefortrinn.
Til tross for at bedriftene ville bli kompensert ved en eventuell utkobling, er han redd for at en potensiell normalisering av produksjonsstans kan være skadelig på lengre sikt.
– Stans går ut over leveringsforpliktelser til kunder, sikkerhet for arbeidsplasser og attraktiviteten til Norge som vertsland for grønn industri, mener Arnesen.
Vil ha Mongstad i beredskap
Også Hydro leverte opsjonsbud til Statnett da ordningen eksisterte. Men informasjonsdirektør Halvor Molland sa til TU i sommer at det ville vært mer hensiktsmessig for Statnett å velge andre aktører.
Aluminiumsproduksjon krever konstant energi året rundt og døgnet rundt. Molland sa i sommer at driftskostnadene ved en stans eller redusert produksjon ville gjort en utkobling for kostbar, sammenlignet med alternativene.
Fra før er det kjent at Statnett vil betale Equinor for å holde gasskraftverket på Mongstad i beredskap gjennom vinteren og våren, fram til snøsmeltingen våren 2023.
Det er bare én gassturbin igjen på Mongstad. I et normalår produserer den 0,6 TWh strøm, noe som tilsvarer 0,4 prosent av norsk strømproduksjon, opplyser Equinor.
– Det viktigste er å spare vann
Statnett opplyser at de nå jobber med å inngå konkrete avtaler med industribedrifter som er store kraftforbrukere, i tillegg til å inngå en avtale med Equinor om bruk av gasskraftverket på Mongstad. Målet er å ha avtalene klare mot jul.
– Vi håper og tror at vi slipper å aktivere disse avtalene, påpeker Østli.
Samtidig påpeker han at det er gledelig å se at det er svært lite vann som kan brukes til kraftproduksjon i vinter, som nå brukes til kraftproduksjon.
– Det viktigste tiltaket er fortsatt å spare vann, understreker han, og legger til at det fortsatt er noen uker igjen hvor det kan komme regn som kan gi påfyll i magasinet.
– Vi har noen uker igjen hvor det kan komme nedbør som kan benyttes allerede i inneværende sesong, som vil si før mai, som ikke legger seg som snø. Det er en stor joker i dette, sier Østli.
Vil ikke anbefale eksportrestriksjoner
I tillegg til tiltakene de anbefaler, er Statnett også klare på hvilke tiltak de ikke anbefaler.
– Vi anbefaler ikke eksportrestriksjoner, i form av reduksjon av kapasitet på utenlandskablene. Vi må redusere kapasiteten veldig mye for å være sikre på at det har en virkning.I tillegg må vi da forvente mottiltak. Hvis vi reduserer kapasitet ut av landet, vil vi få reduksjon av kapasitet inn i landet. Og vi kan komme i en situasjon hvor vi er avhengige av import, sier Østli.
Konsernsjef Hilde Tonne påpeker også at Sør-Norge siden 1. juli har importert 1 TWh.
.jpg)
