Kort tid etter at den splitter nye Gudrun-plattformen kom i drift, ble det oppdaget store problemer med helikopterdekket: Det kom ulyder derfra, noe som viste seg å være sprekker i helidekket.
Dette førte til at Statoil måtte velge om dekket skulle skrotes til fordel for et nytt, eller om de skulle reparere dekket. De valgte det siste alternativet. Prislappen skulle ligge på 80 millioner kroner.
Beregninger Teknisk Ukeblad har gjort viser at Statoil i en periode på flere måneder måtte benytte seg av et helikopterdekk som kostet to millioner kroner hver eneste dag som erstatning for det ubrukelige Gudrun-dekket. I tillegg ble reparasjonsarbeidet dyrere enn antatt.
- Gasslekkasjen på Gudrun: – 90 sekunder unna en Deepwater Horizon-ulykke i Nordsjøen
Riggen ble liggende lenger
Statoil bekrefter at selve reparasjonen kom på 110 millioner kroner, og ikke 80 som først anslått.
– Arbeidsomfanget økte underveis, slik at reparasjonsarbeidet totalt endte på 110 millioner kroner ved ferdigstillelse av dette, sier pressetalsmann Morten Eek til Teknisk Ukeblad.
Det tilsvarer en kostnadsøkning på 37,5 prosent.
Dessuten ble boreriggen West Epsilon, etter hva Teknisk Ukeblad erfarer, liggende på Gudrun svært mye lenger enn planlagt, uten stort annen funksjon enn å være helidekk mens Gudruns dekk var ubrukelig.
Slik har Teknisk Ukeblad regnet seg frem til prislappen:
- Statoil og Oljedirektoratet opplyser at West Epsilon boret siste produksjonsbrønn på Gudrun i slutten av august 2015.
- Statoil opplyser at riggen ble brukt i «noen uker» i september til brønnvedlikehold. Det samme skjedde i februar. I mellomtiden skal riggen ha blitt stående uten noen annen funksjon enn å være helikopterdekk. I starten av april skulle riggen forflytte seg fra Gudrun til Huldra.
- Dette betyr at West Epsilon lå uten bore- eller brønnoppdrag på Gudrun i deler av september (vi har konservativt regnet syv dager, red.anm), hele oktober, hele november, hele desember, hele januar, deler av februar (vi har regnet syv dager også her, red.anm) og hele mars. Hvis vi tolker «noen uker» til å være tre uker i september og tre uker i februar, har riggen ligget nær arbeidsløs i over 160 dager.
- Med en riggrate på 2 millioner kroner dagen, utgjør dette minst 320 millioner kroner. I tillegg kommer selve reparasjonsutgiftene på Gudrun som endte opp på 110 millioner, ikke 80.
– Vi har forpliktelser som løper
Morten Eek i Statoil kan ikke si nøyaktig hvor lenge riggen ble stående på feltet uten bore- og brønnarbeid, men han understreker at riggen var på kontrakt uansett.
Han vil heller ikke si noe om dagratene på riggen, annet enn at de ville ha løpt uansett hvordan riggen ble disponert.
– Vi har kontraktsforpliktelser som løper helt uavhengig av det uforutsette med helidekket, sier han.
– Når var West Epsilon ferdig med boreoperasjonene på Gudrun?
– West Epsilon ferdigstilte sin siste brønnkampanje på Gudrun i februar i år og har siden da holdt på med eget vedlikehold og klargjøring for neste jobb. Riggen vil i løpet av april og i tråd med de opprinnelige planene forflytte seg til Huldra hvor den skal gjennomføre permanent tilbakeplugging av brønner.
– Hadde West Epsilon blitt liggende like lenge dersom helidekket på Gudrun hadde fungert?
– God fremdrift gjorde at boreprogrammet på Gudrun var fullført før tiden, i fjor høst. Etter dette gjorde riggen første runde av en brønnkampanje i september, og siste del av kampanjen ble tatt nå i februar.
- Professor om Goliat: Du forventer at ungene dine gjør som du sier
– Trengte en løsning
Eek sier videre at hvordan riggen ville blitt disponert som følge av at boreprogrammet ble ferdig tidligere i fjor, samt helidekkproblemene, blir rent hypotetisk. Ett alternativ hadde vært å kansellere kontrakten.
– Muligens ville vi klart å framskynde aktivitetsplanen på Huldra, det er mulig. Men vi kan heller ikke utelukke at det ikke ville gått, og at vi måtte ha suspendert riggen midlertidig eller på et tidspunkt kansellert kontrakten om vi ikke hadde lykkes med å ha oppdrag for den i den inngåtte kontraktsperioden.
Han mener at det viktigste er at når Statoil fikk et uforutsett behov for en midlertidig dekkløsning, kunne de bruke riggen i en periode der de var helt avhengig av dette.
– Vi er nå helt på samme plan vi hele tiden har operert med for å sende West Epsilon videre for nytt oppdrag på Huldra i vår. Slik utnytter vi riggen godt innenfor avtalt kontraktsperiode, både for det som var planlagt arbeid med den, og altså og når vi først fikk en uønsket situasjon med helikopterdekket på Gudrun og trengte en midlertidig løsning, sier han.
Kan ha vært beste løsning
Statoil vil som tidligere nevnt ikke opplyse noe om riggratene på West Epsilon. Men ifølge riggeier North Atlantic Drilling er raten på 220.000 dollar om dagen. Det tilsvarer om lag 2 millioner norske kroner etter dagens kurs.
En kilde med kjennskap til markedet forteller at selv om denne løsningen er dyr, er det sannsynlig at det har vært den mest kostnadseffektive løsningen for Statoil i situasjonen de stod i.
– Alternativet ville nok vært å leie inn et flotell, noe som hadde vært enda dyrere, sier kilden, som ønsker å være anonym.
Morten Eek i Statoil sier også at når Statoil først hadde kommet i den situasjonen med helidekket på Gudrun, var det bra at de fikk brukt West Epsilon som lå på feltet.
– Da fikk vi i hvert fall brukt riggen i hele kontraktsperioden, og den går nå videre til Huldra som planlagt, sier han.
