16.000 tonn finknuste steinmasser, blandet med 48 tonn olje, får Statoil slippe ut ut i sjøen når de skal bore 16 nye brønner på Johan Sverdrup-feltet.
Det bestemte Miljødirektoratet rett før jul.
Statoil får nemlig rense borekakset fra feltet med den norskutviklede, men omstridte, renseteknologien TCC (Thermomechanical Cuttings Cleaner), hvor kaks med oljebasert borevæske kjøres i en slags kvern slik at oljen fordamper og skilles ut.
Dermed slipper Statoil å skipe kakset til land for rensing og deponering.
– Illevarslende start
TCC (se faktaboks) er den samme teknologien Total tok i bruk på Martin Linge-feltet, og som Miljødirektoratet stoppet i 2015, etter at utslippene ble tidoblet da renseteknologien ble tatt i bruk. Total hadde tillatelse til å slippe ut borekaks som inneholdt 0,05 prosent olje, men utslippene endte ifølge direktoratet på hele 0,38 prosent i gjennomsnitt.
Nå, et drøyt år etter, gir Miljødirektoratet Statoil tillatelse til å slippe ut borekaks med et gjennomsnittlig oljeinnhold på 0,3 prosent, altså seks ganger mer enn det Total opprinnelig fikk tillatelse til, og nesten like mye som direktoratet ga selskapet hard kritikk for.
De ny brønnene skal bores i en periode på to til tre år fra 2019.
Miljøstiftelsen Bellona er svært kritisk til avgjørelsen.
– Her går myndighetene baklengs inn i framtida, og lar Statoil dumpe tungmetallholdig avfall i havet. Ingen annen næring eller bedrift ville fått lov til å gjøre noe tilsvarende. Sverdrup skal forurense i femti år til, og får her en illevarslende start, sier oljerådgiver Sigurd Enge i Bellona til Teknisk Ukeblad.
- Mener de har knekt koden for å bore ekstremt langt: En «tunnelboremaskin» for oljebrønner
Økt dødelighet
Opprinnelig ønsket Statoil å slippe ut borekaks med 0,5 prosent olje, altså ti ganger mer enn det Total opprinnelig fikk lov til på Martin Linge. Dette var Havforskningsinstituttet svært kritisk til, blant annet på bakgrunn i forsøk som var gjennomført.
– Vi så i forsøkene at det har en giftig effekt på flere marine arter. Dødeligheten blir høyere og artsrikheten går ned. Vi er redde for at det samme skal skje i miljøet, dersom teknologien blir tatt i bruk i Nordsjøen, sa forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet da søknaden var på høring.
Miljødirektoratet har altså satt en noe lavere utslippsgrenser enn det Statoil søkte om.
Grøsvik vil overfor Teknisk Ukeblad ikke kritisere vedtaket som er gjort, og viser til at det er Miljødirektoratet som er utførende direktorat, mens instituttet kun er rådgiver.
- I oktober kom nyheten om at atomreaktoren måtte stenge: Så strømmet oppdragene inn
Gult og grønt
Utslippene i borekakset kommer fra oljekomponenter fra baseolje og borevæske som ikke avdampes i prosessen, blant annet uorganiske kjemikalier som vektstoffer, salter og lime, samt organoleirer som benyttes som viskositetsendrende kjemikalier.
Seksjonssjef Ingvild Marthinsen i Miljødirektoratet sier direktoratet i avgjørelsen har lagt vekt på at disse stoffene i hovedsak er i gul og grønn kategori, som altså er de minst miljøskadelige.
– Man kan ikke sammenligne de tidligere utslippene fra oljebasert borevæske med det som nå skal slippes ut. Før hadde slik olje store effekter på havbunnen, nå forventer vi ikke store miljømessige konsekvenser av disse utslippene, sier hun.
Marthinsen viser til at teknologien har vært brukt på britisk sektor i mange år.
– Hvorfor reagerte dere så sterkt da Total overskred utslippskravene på Martin Linge, men gir Statoil lov til å slippe ut borekaks med seks ganger så mye olje i seg på Johan Sverdrup?
– Total hadde ikke god nok kontroll med utslippene, og rapporterte at de overholdt kravene i tillatelsen. Tredjepartskontroll viste imidlertid at de lå langt over grensene i tillatelsen. Det var grunnen til at vi reagerte så sterkt på Totals utslipp, sier Marthinsen.
- Ikke nok kapasitet i strømnettet: Her får vindmøllene penger for å skru seg av
Slipper ut tungmetaller
Bellona påpekte i sin høringsuttalelse at det i TCC-kaks finnes betydelige mengder barium, zinc, kvikksølv, krom, arsenikk og kadmium, som er farlig for levende organismer.
Dette kommer fra det tilsatte vektstoffet i boreslammet som skal sikre et konstant overtrykk slik at væske ikke strømmer inn.
Marthinsen påpeker imidlertid at det er vanlig at disse stoffene slippes ut i sjøen når man bruker vannbasert borevæske og slipper kakset ut i sjøen, noe som er vanlig praksis.
Om kakset hadde blitt tatt på land, ville dessuten deler av tungmetallene sluppet ut fra deponiet, understreker hun.
- Boretiden ble doblet på 20 år: Så tok det kun ett år å halvere den da oljekrisen kom
Reduserer andre utslipp
I sin avgjørelse har Miljødirektoratet lagt vekt på at rensing offshore gjør det mulig å gjenvinne og gjenbruke baseoljen på stedet, og at det spares deponikapasitet på land. I tillegg slipper man å bygge lagertanker for kaks på riggen, noe som gjør boringen mindre væravhengig.
Dessuten peker de på at det man unngår utslipp av NOx og CO2 fra transport av kaks til land og baseolje tilbake til feltet. Videre understrekes det at TCC-enheten på Johan Svedrup-feltet skal drives med kraft fra land.
Direktoratet legger ikke skjul på at utslippet av renset kaks i sjøen tildekker sjøbunnen og vil gi negative effekter på sjøbunnsfaunaen i nærheten av utslippspunktene.
Johan Sverdup-feltet strekker seg over et område på om lag 200 kvadratkilometer, og det skal på sikt bores mer enn 70 produksjonsbrønner. Men direktoratet understreker at det ikke er identifisert verdifull bunnfauna på feltet.
Med vilkårene som er stilt forventes det dessuten ikke vesentlig større effekter enn ved utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske, som normalt er tillatt.
Ifølge Statoil ville det blitt 13,1 millioner kroner dyrere per brønn å sende kaksen til land enn å rense med TCC-teknologien på sokkelen. Men dette har direktoratet ifølge Marthinsen i liten grad lagt vekt på i sin avgjørelse.
- Skandale-feltet etterlater seg en potensiell stinkbombe: Må fjerne mellom 200 og 400 tonn bløtdyr
Kan stramme inn
Marthinsen understreker at direktoratet har stilt strenge vilkår for oppfølging. Statoil må nemlig analysere kaks og rester av borevæsker for å se etter miljøskadelige stoffer, og presentere resultatene for Miljødirektoratet før oppstart.
Selskapet må også måle restoljeinnhold og rapportere hver måned til Miljødirektoratet, i tillegg til å undersøke mulige miljøeffekter av utslippene.
Miljødirektoratet mener det er viktig å følge opp om de negative effektene fra laboratorieforsøkene, som Havforskningsinstituttet viste til i sin høringsuttalelse, også påvises ute på sokkelen.
– Dersom det viser seg at utslippene gir konsekvenser utover det vi har klart å se nå, vil vi gå inn i saken igjen og om nødvendig skjerpe utslippsgrensene, sier Marthinsen.
- Ola Borten Moe: – Miljøbevegelsen i Norge lever på statstilskudd og verdier skapt av den næringen de kritiserer
Vil følge opp
Miljødirektoratet stiller også krav om at renseteknologien optimaliseres etter oppstart for å redusere utslippene av restolje i kakset ytterligere.
Pressetalsmann Ole Anders Skauby i Statoil sier til Teknisk Ukeblad at selskapet har gjort grundige analyser både av miljørisiko, tekniske løsninger, arbeidsmiljø og sikkerhet i sitt valg av teknologi for rensing av borkaks på Johan Sverdrup.
– Norske myndigheter har godkjent utslippssøknaden for Johan Sverdrup og vi skal følge opp de krav som ble stilt for godkjennelsen, sier Skauby.
- Trøbbel på Statoils Heimdal: Betydelige rustproblemer, og manglende brannbeskyttelse
