I dag offentliggjorde Riksrevisjonen sin undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering. Rapporten konkluderer blant annet med at hele karbonfangst-eventyret kan koste mer enn det smaker.
Mens olje- og energiminister Ola Borten Moe er uenig i de fleste konklusjonene fra Riksrevisjonen, er det noen som støtter konklusjonene i rapporten. Deriblant miljøorganisasjonen Zero.
– Staten tar regningen
– Vi er glade for at Riksrevisjonen nå har gjort en slik gjennomgang og vi støtter deres konklusjoner om at Statoil har få insentiver for en tids- og kostnadseffektiv utvikling av fullskalaprosjektet. Slik det er i dag er det kort oppsummert at Statoil har all risiko, og staten tar hele regningen, sier teknologiansvarlig i organisasjonen, Marius Gjerset.
Han mener at en ny regjering må rette opp i alle feilene som har blitt gjort.
– En ny regjering må ta tak i dette og rette opp de feilene som er gjort. Avtalen for gjennomføringen må reforhandles for å gi kommersielle aktører insentiver til å utvikle et best mulig prosjekt. Hvis ikke risikerer vi at Mongstad-prosjektets demonstrasjonsverdi begrenses til en advarsel om at fangst og lagring av CO2 framstår som en løsning kun for de rike, og ikke den muligheten for utslippsfri industri og kraftproduksjon klimaet trenger, sier han.
Les også: Kopierer lungene til CO2-fangst
– Gir Statoil all makt
I et notat fra Zero forklarer organisasjonen hva de mener har gått galt med prosjektet.
– Samarbeidsavtalen mellom staten og Statoil gir Statoil all makt i prosjektet. Prosjektgjennomføringen legger premisser for utbygging og drift der avtalen ennå er under forhandling. Dette inkluderer kompliserte overskridelsesgarantier i utbyggingsfasen der Staten og Statoil tilsynelatende har felles interesse av et høyt investeringsestimat; staten for ikke å måtte be Stortinget om overskridelsesdekning og Statoil for at cap-en ikke nås, heter det i notatet.
Zero legger også vekt på at det har blitt brukt urimelig mye tid.
– Man har somlet bort tre år, og ikke fått grep på prosjektet. Først i februar 2009 ble Gassnova igangsatt med å gjennomgå og vurdere masterplanutredningen fra Statoil. Og først fra høsten 2009 startet et samarbeid mellom Gassnova og Statoil om å utarbeide en omforent strategi for det videre planleggingsarbeidet. Denne forsinkede igangsettingen på nærmere tre år i startfasen var en hovedårsak til at tidsplanen fram mot 2014 sprakk første gang, mener Zero, som også reagerer på at prosjektet ikke har fått noen konsekvenser.
Les også: Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
– Ingen måtte gå
– Verken brudd på avtalen med tidsmessige forsinkelser eller kostnadsøkninger har fått noen konsekvenser. Ingen har måttet gå av, verken i Statoil, Gassnova eller politisk til tross for meget kritikkverdige forhold, skrives det i notatet.
I tillegg mener organisasjonen at det er en rekke andre ting som ikke har vært på stell. De mener blant annet at det har vært en naiv oppfølging av staten som eier, at det er en uklar beslutningsstruktur som fører til «ansvarspulverisering rundt beslutninger, selv der formalitetene tilsynelatende er klare». Zero peker også på at gasskraftverket ikke er tilrettelagt for karbonfangst.
– Dette selv om det er bygd etter at avtalen om karbonfangst var inngått. Det fører til store ekstrakostnader som nå ser ut til å bli belastet CCS-prosjektet, og ikke Statoil.
De mener også at TCM ble ti ganger så dyrt som planlagt.
– Dette skulle være en kilde til læring for fullskalaprosjektet. Til tross for kjempesprekken, er også CCS-prosjektet overlatt Statoil med en uklar statlig tilsynsmodell. Da TCM ble beskrevet første gang, var kostnadsanslaget på 500-700 millioner kroner, mens regningen endte på syv milliarder.
.png){kind=logo}
Les også: Slik fanger de CO2 med salt
– Statoil har styrt OED
Også Bellona er svært kritiske til prosjektstyringen.
– Rapporten viser at Bellona har hatt helt rett når vi har kritisert Olje- og energidepartementet og Gassnova for dårlig prosjektstyring og pengesløseri. Ola Borten Moe og Senterpartiet skal være sjeleglade for at denne rapporten ikke ble offentlig kjent i valgkampen, sier Frederic Hauge.
– Her har Statoil styrt Borten Moe og Senterpartiet. Ikke omvendt, mener han.
Ifølge Bellona bekrefter rapporten flere ting.
– Den bekrefter at det har vært svakheter i Gassnovas anskaffelsesprosess. Den bekrefter også at departementet ikke har implementert EUs lagringsdirektiv, så vi risikerer å stå uten lager når fangstanlegget er ferdig. Den viser også at Senterpartiet ikke har styrt denne prosessen, sier Frederic Hauge, og peker på at riksrevisor Jørgen Kosmo under pressekonferansen framhevet at staten har gitt fra seg altfor mye ansvar.
– Rapporten viser også at det har foregått en direkte trenering av arbeidet med å finne lagringsplass for CO2, sier Bellona-lederen.
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med TCM, som foreløpig ikke ønsker å gi noen kommentarer til dette.
Vi har heller ikke lykkes med å få en kommentar fra Gassnova-sjef Tore Amundsen.
Les også:
