Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad ved utgangen av 2018 fordi det ikke er lønnsomt. Miljøvernerne jubler.
Anlegget skal fases ut over en periode på to år, og legges ned "etter å ha operert ulønnsomt i mange år" ifølge pressemeldingen fra Statoil.
Statoil er enige med partene i Troll-lisensen om å si opp den nåværende gassavtalen med virkning fra 31. desember 2018.
– Bakgrunnen for beslutningen er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften, og grep for å justere aktiviteten var uunngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil.
Fakta
* Byggingen av kraftvarmeanlegget på Mongstad begynte i 2007, og anlegget startet produksjonen i desember 2010. Det eies 100 prosent av Statoil, som også er operatør. Anlegget skal sikre energiforsyningen til Mongstad-raffineriet.
* Ved lanseringen av prosjektet i 2004 anslo Statoil at det ville koste 3 milliarder kroner. Kraftvarmeverket ville ifølge den tidens anslag ha et utslipp på 1,3 millioner tonn CO2 i året.
* NVE ga i 2006 tillatelse til bygging av et gasskraftverk uten CO2-rensing, men daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) sa hun ville avslå søknaden dersom rensingen ikke kom på plass. Da truet Statoil med å droppe prosjektet.
* Løsningen ble et kompromiss, der den rødgrønne regjeringen i 2006 påtok staten ansvaret for dekke kostnadene med få til full CO2-rensing på Mongstad.
* Et fullskala renseanlegg, den såkalte "månelandingen" skulle stå klart i 2014, men prosjektet ble skrinlagt av den utgående rødgrønne regjeringen i 2013.
* Første trinn i prosjektet, testanlegget Technology Centre Mongstad (TCM), blir videreført. TCM ble åpnet i mai 2012, og tester ulike metoder for fangst og rensing av CO2 fra oljeraffineriet og varmekraftverket som er i drift på Mongstad.
* 15. februar 2017 kunngjorde Statoil at driften av gasskraftverket på Mongstad vil stanse den 1. januar 2019. De anslår at dette vil redusere Mongstad-anleggets CO2-utslipp med 250.000-300.000 tonn per år.
(NTB)
Selskapet sier de vil tilpasse raffineriet til de endrede driftsbetingelsene, og at driftsstans på gasskraftverket vil føre til reduserte CO2-utslipp i størrelsesorden 250.000-300.000 tonn per år fra Mongstad.
- Kuttet i støtten: Frykter ikke spøkelsesanlegg på Mongstad
Miljøvernerne jubler
Nyheten om at også anlegget ved Mongstad legges ned, omtrent et år etter nyheten om at Naturkraft ville legge ned gasskraftverket på Kårstø, blir mottatt med glede og jubel blant miljøvernerne.
– Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klimaet. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO.
Også Natur og Ungdom mener nedleggelsen av anlegget, som de anslår hadde utslipp som tilsvarer 140.000 biler, er en seier for miljøet.
– Dette viser at politikerne burde hørt på dem som ropte varsku om miljøet og den gedigne utslippskilden som Mongstad er og har vært. Det er en gledens dag for miljøet at Statoil endelig avslutter denne klimafiaskoen, sier leder Ingrid Skjoldvær.
"Månelanding"
Da Statoil i 2003 kunngjorde at de ville bygge gasskraftverk på Mongstad, var de fleste stortingspartiene positive.
Unntaket var SV, som nektet å si ja til prosjektet uten C02-rensing. Resultatet ble et kompromiss, der den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen forpliktet seg til å få til fangst og lagring av C02 på Mongstad til en verdi av fire milliarder kroner.
Stoltenberg omtalte prosjektet som "vår månelanding" i nyttårstalen i 2007. Daværende Statoil-sjef Helge Lund var også svært begeistret.
– Energiverk Mongstad er Norgeshistoriens største Enøk-prosjekt, sa han ifølge Dagens Næringsliv.
Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV og tidligere leder for Fellesaksjonen mot gasskraftverk, mener det i ettertid har vist seg å være en klar tabbe.
– Gasskraftinvesteringene til Jens Stoltenberg og oljeindustrien har kostet fellesskapet dyrt. Det var enorme feilgrep, slik oss motstandere advarte mot, sier han.
- Norsk gasskraft: Taper mot sol og vind i Tyskland
Fortsetter karbonfangst
CO2-rensingen ved Mongstad, der den øvrige virksomheten fortsetter som før, vil bestå. Teknologisenteret på Mongstad (TCM), vil fortsatt ha tilgang på røykgass fra selve raffineriet.
– Vi vil fortsette testing med raffineri-røykgass og jobber med å finne alternative løsninger for å erstatte kraftvarmeverk-kilden, sier TCMs administrerende direktør Roy Vardheim og tilføyer at TCM regner med å finne en god løsning på dette.
Statoil, Shell og hovedsakelig statseide Gassnova varsler at de vil fortsette virksomheten på TCM også etter at den eksisterende avtalen utgår høsten 2017.
Med nedleggelser følger imidlertid ofte tap av arbeidsplasser. Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrkenes sier til NRK at kommunen snart skal ha et møte med Statoil om hva vedtaket vil innebære.
– Jeg har forstått det slik at de som jobber på kraftverket fremdeles vil ha sin arbeidsplass i Statoil. Det er ikke snakk om å legge ned noen arbeidsplasser på nåværende tidspunkt. Det er gledelig, sier Byrknes
