Granskingsgruppa har klassifisert hendelsen 25 oktober som alvorlighetsgrad gul, men understreker at den ved «ubetydelig endrede omstendigheter» kunne vært en dødsulykke, klassifisert som alvorlighetsgrad «rød 1».
– Ville ikke klart å rømme
«Dersom lekkasjen hadde antent, ville det oppstått en umiddelbar flashbrann med påfølgende kontinuerlig jetflamme som hadde truffet stillasgulv og spredd seg utover og oppover i en viss utstrekning.
Tilstedeværende personell ville ikke ha klart å rømme raskt nok, med den følge at utfallet sannsynligvis kunne blitt fatalt for en til flere personer», heter det.
Granskingen etter hendelsen peker på utvendig korrosjon som utløsende årsak. Blant de bakenforliggende årsakene trekker rapporten fram feilprioritering av overflatevedlikehold som følge av manglende risikoforståelse
Rapporten ble lagt fram fredag, og den er også oversendt Petroleumstilsynet. Det samme gjelder en rapport om en hendelse knyttet til brønnkontroll på Trollfeltet 15. oktober, altså ti dager før lekkasjen på Mongstad.
Fagforening ikke overrasket
Til Dagens Næringsliv sier hovedtillitsvalgt Jan-Eirik Feste i Safe-klubben det ikke er noen overraskelse at hydrogenlekkasjen var knyttet til manglende vedlikehold.
– Det kan du trygt si. Vi har sett det lenge. Foreningene har protestert på det mange ganger. Det er ikke bare manglende, men utsatt vedlikehold. En har skubbet dette foran seg, sier han.
På Trollfeltet
Rapporten ble lagt fram fredag, og den er også oversendt Petroleumstilsynet. Det samme gjelder en rapport om en hendelse knyttet til brønnkontroll på Trollfeltet 15. oktober, altså ti dager før lekkasjen på Mongstad.
«Brønnkontrollhendelsen førte til en gasslekkasje som skjøv sjøvann mer enn 30 meter opp i boretårnet, før brønnen ble stengt med ringromsventilen i utblåsningssikringen (BOP) etter om lag ett minutt, opplyser oljeselskapet.
Kunne ført til tap av liv
«Statoils interne gransking av hendelsen definerer alvorlighetsgraden som høy og konkluderer med at den i verste fall kunne medført tap av menneskeliv dersom sikkerhetsutstyret ikke hadde fungert slik det skulle, eller dersom gassen hadde antent. BOP-en ble raskt aktivert og stoppet gasslekkasjen, og fem gassdetektorer slo automatisk av utstyr som kan forårsake gnister», står det videre.
– Vi ser alvorlig på begge disse hendelsene. Åpenhet er vesentlig for sikkerhetsarbeidet og granskingsrapportene er et viktig bidrag til at vi lærer av hendelsene. Skal vi fatte de riktige beslutningene og iverksette de rette tiltakene, må vi ha alt på bordet, sier Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for Teknologi prosjekter og boring. (©NTB)
- Ola Borten Moe om den norske miljøbevegelsen: – Lever på statstilskudd og verdier skapt av den næringen de kritiserer
