Som tidligere varslet har ikke Greenpeace planer å sitte stille og se på at Statoil borer Apollo.
Greenpeace sendte 16. mai inn en klage på tillatelsen som er gitt Statoil for boring av letebrønnen nord i Barentshavet. I går kom svaret fra Miljødirektoratet, som konkluderer med at klagen tas videre.
Direktoratet konkluderer også med at Statoil må avvente boring til saken er avgjort.
Statoil har tidligere opplyst at planlagt oppstart var i løpet av mai. Selskapet brekfter at riggen som skal bore Apollo, Transocean Spitsbergen, forlot Mikkel-feltet denne uken, og nå er på vei mot Hoop-området.
– Blir en test
Greenpeace mener boretillatelsen er gitt i strid med gjeldende politikk og retningslinjer.
– Vi mener at dette er et område som ikke burde vært åpnet med den informasjonen vi har tilgjengelig i dag. Polarinstituttets nye definisjon av iskanten er på det nærmeste kun 25 kilometer unna Apollo, og et utslipp herfra kan få alvorlige konsekvenser, sier Åshild Lappegård Lahn i Greenpeace, til Teknisk Ukeblad.
Hun viser også til beregninger som viser at et utslipp fra Apollo kan treffe naturreservatet på Bjørnøya på under én uke.
– Behandlingen av klagen vår blir en test på hvordan miljøvernminister Tine Sundtoft tolker den nye definisjonen på iskanten. Apollo ligger mellom de samme blokkene som Polarinstituttet og Miljødirektoratet anbefalte å trekke ut av 23. konsesjonsrunde. Det er et omstridt område, og vi mener det er bra at politikerne nå får muligheten til å vurdere dette på nytt, poengterer Lahn.
Les også: Utslipp fra ny Statoil-brønn kan gå rett til iskanten
Statoil har sendt klage
Miljødirektoratet skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at direktoratet har besluttet å gi klagen fra Greenpeace oppsettende virkning. Det vil si at Statoil dermed ikke kan starte boringen før klagesaken er endelig avgjort.
– Begrunnelsen er at klagen vedrører grunnlaget for vårt vedtak, da klager anfører at tillatelsen er gitt i strid med gjeldende politikk og retningslinjer. Vi mener derfor at det er nødvendig å utsette oppstart av aktiviteten til klagen er behandlet, slik at realiteten i klageadgangen blir ivaretatt i denne saken, uttaler Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Statoil har i dag sendt en klage til Klima- og miljødepartementet (KLD) på Miljødirektoratets beslutning om oppsettende virkning, og ber KLD omgjøre denne slik at de kan starte boringen.
– Har bedt om at vedtaket omgjøres
Statoil bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at selskapet har sendt klage på vedtaket til KLD.
– Vi har bedt om at vedtaket om oppsettende virkning omgjøres, sekundært at vedtaket omgjøres til et vedtak om betinget oppsettende virkning, i påvente av at klagen fra Greenpeace ferdigbehandles. Betinget oppsettende virkning innebærer at vi kan starte boring som planlagt, men venter med å gå inn i oljeførende lag til klagen er ferdigbehandlet. Vi avventer svar på dette, sier Knut Rostad i Statoil.
Han avviser at det er fare for oljeutslipp, og mener sannsynligheten for at et eventuelt oljeutslipp skulle nå Bjørnøya er svært lav.
– Statoil har en robust oljevernberedskap knyttet til leteboringen i Hoop, som også er godkjent av norske myndigheter. Vi har en rekke barrierer for å unngå et utslipp fra brønnen. I tillegg har vi flere barrierer, inklusiv lenser tilgjengelig på supplyfartøy, som ligger ved riggen så lenge den er i operasjon. Sannsynligheten for et utslipp er svært lav, for vi opererer i et område som vi kjenner godt, med lavt trykk og lav temperatur. Sannsynligheten for at et oljeutslipp skal nå Bjørnøya er også svært lav, poengterer Rostad.
Han understreker også at det er boret mer enn 100 brønner i Barentshavet, uten alvorlige hendelser.
– Denne brønnen er bare fem mil lenger nord enn OMV's Wisting-brønn, hvor Statoil var partner, og som ble boret trygt og sikkert i fjor.
Blir Norges nordligste letebrønn
Apollo ligger i produksjonslisens 615 i Barentshavet, og er operert av Statoil, med ConocoPhilips, OMV og Petoro som partnere.
Brønnen skal bores omkring 50 kilometer nord for Wisting Central-funnet i Hoop-området, og blir den nordligste letebrønnen på Norges sokkel noensinne, på 74 grader nord.
Brønnen er lokalisert 300 kilometer nord-nordvest for Knivskjelodden i Nordkapp kommune, og 175 kilometer sørøst for Bjørnøya. Vanndypet er cirka 440 meter.
Statoil fikk tillatelse til å bore Apollo med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen 30. april i år.
Statoil planlegger i tillegg å bore letebrønnen Atlantis i samme lisens i løpet av andre kvartal i år, med oppstart tidligst midten av juni.
Les også:
Nå pepres Barentshavet med brønner
Nå skulle Goliat vært ferdig. Men i Sør-Korea holder de fortsatt på å male skroget
– Skal du ha en redningsaksjon der oppe, nytter det ikke med helikopter fra land
