StatoilHydro er nå om lag midtveis i sin tre år lange "prøvetid" hos det amerikanske kredittilsynet SEC (US Securities and Exchange Commission), etter avsløringene om bestikkelser i Iran fra 2002 og 2003.
Les også: Statoil til korset
Hvis selskapet blir holdt ansvarlig i Libya-saken etter amerikansk lovgivning, kan Iran-marerittet komme tilbake for fullt - og gi ødeleggende konsekvenser for StatoilHydro i USA.
Ekspert advarer
Den norske oljegiganten bør derfor helst ha gode kort for hånden når de amerikanske kredittmyndighetene kommer på besøk, mener en av USAs fremste eksperter på slike saker, advokat Stuart H. Deming.
– Fra et amerikansk ståsted vil SEC og DOJ (det amerikanske justisdepartementet) nesten garantert stille mange – og tøffe – spørsmål om hvilke undersøkelser som ble gjort fra Statoils side under fusjonsprosessen med Hydro, sier Deming, som kjenner det amerikanske korrupsjonsregelverket Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) svært godt fra sin bakgrunn i nettopp SEC.
- Dersom disse undersøkelsene ikke oppfattes som gode nok, er det fusjonerte selskapet (StatoilHydro)i en sårbar posisjon, legger han til.
Direktørens ord ikke nok
Ansvarsfordelingen etter fusjoner er blant de vanskeligste juridiske spørsmålene i slike saker, ifølge Deming.
Generelt plikter de fusjonerende selskapene ikke bare å spørre, men forsikre seg om at fusjonspartneren spiller med åpne kort.
Les også: Ble ikke informert av Hydro
– I slike tilfeller er det trolig ikke tilstrekkelig for Statoil å henvise til at man har forespurt konsernledelsen i Hydro. Jeg vil anta at DOJ og SEC forventer at selskapene i tillegg tok i bruk eksterne ressurser, oftest i form av konsulentfirmaer og advokater, for å forvisse seg om at alt var i orden, sier Deming til Teknisk Ukeblad.
Spørreskjema
Ifølge kommunikasjonsdirektør i StatoilHydro, Ola Morten Aanestad, brukte ikke StatoilHydro eksterne ressurser til å undersøke kritikkverdige forhold hos Hydro. Slike ressurser ble kun brukt til juridiske og regnskapsmessige forhold ved fusjonen.
Den eneste undersøkelsen som ble gjort, var et spørreskjema begge selskapene besvarte.
– Dette var en fusjon basert på gjensidig tillit. Det hadde vært annerledes dersom det var snakk om overtakelse av aktiva. Da hadde vi brukt eksterne granskere, sier Aanestad.
Stuart Deming kan ikke se hvordan dette er relevant.
– Spesielt i lys av Statoils forhistorie, er det overraskende at man her har festet sin lit til et spørreskjema i en slik prosess. Det burde heller ikke ha noen betydning om dette kalles en fusjon, en overtakelse eller et oppkjøp, sier Deming.
.png){kind=logo}
Skyldfordeling
– Ved en fusjon tar man med seg ansvaret fra begge selskapene over i det nye. Samtidig er det klart at dette ikke er en reell fusjon. Dette prøver StatoilHydro å synliggjøre ved å skyve ansvaret over på den øverste ledelsen i gamle Hydro. Hvis kun olje- og gassdelen av Hydro holdes ansvarlig, blir bildet mer uklart, sier Jan Borgen, leder i Transparency International Norge.
Ekspertkilder både i Norge og USA peker på at det vil være til gagn for StatoilHydro å kunne vise til at man ble bevisst villedet av Hydro om Libya-forholdene i fusjonsprosessen.
I møte med amerikanske kredittmyndigheter er dette langt å foretrekke foran å få påpekt at forundersøkelsene ikke var gode nok, ifølge en amerikansk kilde.
Reitens rolle
Det pekes altså på et juridisk behov for å ansvarliggjøre Hydro, foran kun olje- og gassdivisjonen. Dette kan få betydning dersom det reises egen Libya-sak, selv om Horton-saken eventuelt blir liggende. Dette inngår også i vurderingen av om StatoilHydro ikke har oppfylt sin opplysningsplikt, og med det bryter avtalen med USAs justisdepartement, hevdes det.
– StatoilHydro er livredde for å få en del av ansvaret for denne saken fordi den kan være et brudd på avtalen med amerikanske myndigheter. Dermed kan Iran-saken komme opp igjen gjennom langvarige rettssaker, store bøter og omdømmeskade. Dette forklarer nok hvorfor de har opptrådt slik de har gjort, sier han.
– Et helvete
Teknisk Ukeblad har fått tilgang til avtalen mellom Statoil og amerikanske myndigheter. Om Statoil bryter denne, skal selskapet ifølge avtaleteksten bli rettsforfulgt for alle kriminelle overtredelser justisdepartementet har kjennskap til. I tillegg har SEC Statoil på prøvetid i tre år (se faktaboks).
Kilder i bransjen betegner overfor TU denne prøvetiden som "et helvete" for administrasjonen i selskapet. For å unngå en årelang kamp i det amerikanske rettssystemet, kan StatoilHydro i ytterste konsekvens bli tvunget til å inngå en ny avtale med kredittilsynet i USA for å unngå rettssak.
Ifølge kildene frykter Statoil-ledelsen både nye skyhøye bøter og ikke minst nye år under overvåking med strenge tiltak, rapporterings- og kontrollrutiner. Dette skal være uhyre belastende for administrasjonen i selskapet.
– Viste handlekraft
Kjetil Bjorvatn, professor ved NHH, er blant dem som derimot tror StatoilHydro slipper unna.
– Dette er et lik som falt ut av skapet rett før fusjonen var et faktum. Jeg tror folk flest ser at gamle Statoil ikke har et ansvar i denne saken, sier han.
– Men har ikke StatoiHydro overtatt ansvaret hvis kun personer i Hydro olje- og gass kjente til saken? Denne delen av selskapet er jo nå en del av StatoilHydro?
– Rent juridisk kan selskapet kanskje bli holdt ansvarlig. Samtidig viste Statoil-ledelsen handlekraft og tok affære umiddelbart, og dette taler til deres fordel. Saken oppsto i gamle Hydro under Reitens ledelse. Derfor blir det feil hvis dette skal ramme StatoilHydro, sier Bjorvatn.
En sak for Staten
Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm håper saken ikke får følger for StatoilHydro.
– Jeg håper man bruker sunn fornuft. Spørsmålet er jo også hva vi skal finne oss i fra amerikanerne. Hvis StatoilHydro er så engstelige, burde de jo kunne ta det opp med sin største eier, sier Ramm.
Oljeanalytikeren mener det er ting som tyder på at Reiten snakker sant.
– Det ville ikke vært overraskende dersom informasjonen ble holdt skjult for Reiten. I USA kaller man det credible denial. Dette innebærer at man holder informasjon som kan skade toppledelsen skjult for dem. Slik kan de ikke holdes ansvarlige, sier Ramm.
Qatar: Hydro bryter eget regelverk
