Statoil er ett av i alt 26 selskaper som har sendt inn søknad om nye områder i 23. konsesjonsrunde. Letedirektør for norsk sokkel, Jez Averty, forklarer at selskapet har stor tro på områdene sørøst i Barentshavet.
Etter å ha undersøkt de geologiske forholdene grundig, med det som finnes av tilgjengelig teknologi innen seismikk og elektromagnetiske undersøkelser, mener Statoil området har stort potensial.
– Det er en god del prospekter i de nye områdene hvor vi mener det finnes betydelig volumpotensial, spesielt i sørøst, sier han til Teknisk Ukeblad.
- Har jobbet med teknologien i 10 år: Har jobbet med teknologien i 10 år - nå lykkes endelig gründerne
Stort potensial, høy risiko
Samtidig understreker letedirektøren at det også er en stor geologisk risiko knyttet til området.
– Særlig mot øst. Det er et frontier-område. Det er også usikkerhet rundt om det er olje eller gass som finnes her. Så vi har høy risiko, men også stort potensial, forklarer Averty.
Han forklarer at Statoil ser muligheter i flere av de nye områdene.
– I frontier-områdene i sørøst ser vi betydelig potensial for funn. Samtidig er det andre områder som er interessante, med mindre risiko. Vi tror det er ytterligere potensial i Wisting-Hoop-området, for eksempel. Derfor har vi også levert en omfattende søknad, slik at vi kan eksponere oss mot alle de mulighetene som finnes, og samtidig fordele risiko, poengterer letedirektøren.
Statoil håper å komme raskt i gang med boring etter at utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde blir tildelt en gang før sommeren 2016.
– Vi vil begynne å bore allerede i 2017 hvis vi får tildelt areal. Det er fortsatt mye usikkerhet om hva som befinner seg under havbunnen, og det er begrenset hvor mye seismikken kan fortelle deg. Neste steg blir dermed å bore, for å se hva som befinner seg der, påpeker han.
– Ikke enige i at det er for dyrt
Mandag skrev Teknisk Ukeblad at det globale nyhetsbyrået Wood Mackenzie melder at oljeselskaper som håper å tjene store penger i den sørøstlige delen av Barentshavet er nødt til å gjøre gedigne funn dersom de skal kunne tjene penger på det.
– Vår siste analyse viser at de minste størrelsene på økonomiske felt i dette området – som vil gi minst 10 prosents avkastning – er på en halv milliard fat olje, og 1,1 milliarder fat oljeekvivalenter for gass. Dette er basert på våre «base case» prisforventninger, sier Malcolm Dickinson, analytiker i Wood Mackenzie.
Statoil mener de har funnet en løsning som skal gjøre eventuelle funn mer lønnsomme.
– Noen mener det er for dyrt å operere i Barentshavet. Det er vi ikke enig i. De volumene vi mener finnes der er betydelige. Med ny teknologi, og basert på de erfaringene vi har fra området, mener vi at funn her kan være lønnsomme, understreker Averty.
- Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé: Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet
Egenutviklet teknologi
Averty forklarer at det er en felles karakteristikk for reservoarene i Barentshavet: de er svært grunne reservoarer, de har lavt trykk og flere er også ganske tynne.
– Derfor vil det kreve mange brønner for å kunne produsere olje fra eventuelle funn. Det er en utfordring for økonomien, forklarer letedirektøren.
Det er en problemstilling Statoil har jobbet mye med. Og funnet en løsning på, skal vi tro Averty.
– Vi har jobbet intenst med teknologi som kan redusere brønnkostnaden ved en eventuell utbygning. Vi er svært oppmuntret av resultatene av dette arbeidet. Dette er et internt utviklet konsept, en ny teknologi, som kommer til å redusere kostnadene vesentlig. Det vil gjøre Barentshavet konkurransedyktig, og det er noe vi mener er veldig spennende, forklarer han.
Detaljer om selve teknologien er han sparsommelig med å gå ut med.
– Jeg kan si at det er en annerledes tilnærming til subsealøsninger, basert på forenkling og standardisering. Installasjonskostnadene vil også gå ned, og fleksibiliteten øker. Det vil være et viktig bidrag til lønnsomhet i Barentshavet, men teknologien kan også anvendes på andre områder på sokkelen, påpeker Averty.
Også analysen fra Wood Mackenzie konkluderer med at økonomiske funn kan være mindre, dersom oljeselskapene kan redusere kostnadene på brønnene.
– Har lært av tørre brønner
Statoil har boret opp alle prospektene de ble tildelt i 21. og 22. konsesjonsrunde. Derfor er nye arealer fra 23. runde viktig for selskapet.
Oljeselskapet har i år også levert den største søknaden på forhåndsdefinerte områder (TFO) på ti år.
– Vi har et behov for å bygge opp leteporteføljen igjen, sier Averty.
I 2013 og 2014 hadde Statoil en omfattende borekampanje i Barentshavet, blant annet med brønner rundt funnene som utgjør Johan Castberg og i Hoop-området. Brønnene i Hoop-området var tørre, og oljeselskapet var skuffet over resultatene i det området.
Men dårlig resultater fra forrige runde stopper ikke Statoil fra å satse mer i Barentshavet.
– Når du borer, øker du din forståelse av området, selv om brønnene er tørre. Vi har brukt erfaringene fra forrige borekampanjen aktivt, og det er noe av det som gir oss tilstrekkelig tro på de nye områdene. 23. konsesjonsrunde er forskjellige fra 22., nettopp fordi det er boret mange flere brønner siden utlysningen av 22. runde, noe som har endret forståelsen av bassenget, understreker Averty.
