Da oljefeltet Draupne ble tildelt Ivar Aasen-navnet som følge av tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moes nye navnepolitikk, ble det umiddelbart jubel hos Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum og andre nynorskentusiaster.
– Liksom bokmål bør nynorsk kunne brukast når som helst og kor som helst. No vonar vi tida er inne for å ta nynorsk i bruk ute på sokkelen, uttalte Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum til framtida.no da Ivar Aasen-navnet ble offisielt.
Les også: – Hvis ikke det blir ilandføring, kan dere bare la olja ligge
Ål var tatt. Ekofisk ble navnet
Under forrige regjering, i 2011, ble navnepolitikken for felt på norsk sokkel endret. Fra å hete Troll og Sleipner fikk petroleumsfeltene nå navn etter sentrale personer fra norsk politisk og kulturell historie.
Kriteriene for valg av navn på nye, selvstendige utbygginger, ble endret til å skulle ha rot i det norske konstitusjonelle folkestyret i tida etter 1814. Dette inkluderer både navn, steder og hendelser med symboleffekt.
– Navneforslagene kan løfte frem enkeltpersoner som har medvirket til utvikling av og/eller holde vedlike det norske demokratiet. Livsverkene deres skal ha vært samlende og endrende på et vis som pekte fremover i samtiden, heter det.
Går vi enda lenger tilbake i tid, oppkalte Phillips feltene etter blokkene de var lokalisert i – A-blokker, B-blokker og C-blokker skulle gjøre det lettere å gruppere blokkene geografisk, og identifisere blokkene. Ifølge nettsiden Kulturminne Ekofisk, var meningen å gi feltene navn etter fisk.
– Da det ble gjort funn i leteblokk C, var det enkelt å finne et fiskenavn, som cod. Men hvilken fisk hadde navn som begynte med E? Eel var allerede tatt, heter det på nettsiden.
– Earl Walters ved Phillips kontor i London foreslo Ekofisk, uten at noen kom med innvendinger. Og Ekofisk ble det, selv om det på norsk burde vært stavet Ekkofisk – eller på engelsk Echofisk, heter det videre.
Les også: Pil-funnet kan inneholde 150 millioner fat olje
Rocker opp brønnene
Før oljefeltene på sokkelen får sine endelige navn, navngir lisenshaverne letebrønnene/prospektene som skal bores mer eller mindre som de vil. For eksempel het Johan Sverdrup både Aldous og Avaldsnes, da dette var to forskjellige prospekter, og i to forskjellige lisenser.
Selskapet Faroe Petroleum navngir sine prospekter etter musikk. Clapton var en av brønnene. Maria, oppkalt etter Santana-hiten ved samme navn, er en annen.
Også Aerosmith, Zappa og Cooper er andre eksempler på brønner med røtter i rockehistorien.
Les også: Så stort er oljefunnet Wisting nå. Til neste år kan det vokse enda mer
Kon-Tiki ble P8
Og mens noen navn ses på som kuriøse, er det ikke alle prospekter som får beholde sitt navn, rett og slett fordi de havner i konflikter.
GDF Suez sin letebrønn fra i fjor, Kon-Tiki, måtte i følge Petro.no bytte navn fordi Thor Heyerdahl i utgangspunktet ikke var noen oljeentusiast.
– Vi ble enige med GDF Suez om at de ikke skulle bruke navnet fordi det passer dårlig med tanke på at Thor Heyerdahl oppdaget at Atlanterhavet var forurenset med olje. Dette rapporterte han videre til den daværende generalsekretæren i FN, noe som senere førte til en stor aktivitet for å få et renere verdenshav, fortalte direktør for Kon-Tiki-museet Maja Bauge til bransjenettsiden i fjor.
Brønnen fikk senere navnet P8, og viste seg å være tørr.
Les også: Statoil om Castberg: – Vi klarer ikke bære denne kostnaden alene
Ville ikke ha Galtvort-navn
Da Ola Borten Moe fikk igjennom endringen i navnepraksisen på sokkelen, var det blant annet fordi han ikke ville ha flere «Harry Potter-navn». Altså ikke flere troll og huldre og eventyrnavn.
– Når felt bygges ut som nærmest utgjør et paradigmeskifte i industriutviklingen i en region, er det ikke godt nok med navn fra Harry Potter og Grimms eventyr, sa Moe til Petro.no, med henvisning til både Snøhvit og Gygrid, samt Galtvort-prospektet til Statoil.
Videre forklarte Moe at feltnavnene skulle si noe om viktigheten av feltene. Han foreslo for eksempel at Skrugard-funnet i Barentshavet skulle bli hetende Sverdrup, etter parlamentarismens far, Johan Sverdrup.
Skrugard (og Havis) ble senere døpt til Johan Castberg, selv om Statoil selv foreslo at feltet skulle hete Sverdrup – ikke etter Johan, men etter polfareren Otto Sverdrup. Dette gikk som kjent ikke igjennom. Statoil foreslo for øvrig at Skrugard også kunne bli hetende Nansen, etter Fridtjof Nansen, Amundsen etter Roald Amundsen, samt Skrugard.
Begrunnelsen for forslagene var at Statoil ønsket at felt i Barentshavet skulle få navn knyttet til Norges polare historie.
Les også: Har du en radikal oljeidé du ikke tør å si høyt? Det kan gi deg 10 millioner kroner
Statoil foreslo Dronning Margrethe
Sverdrup-navnet var det dog et annet felt som skulle få. Gigantfunnene i Aldous og Avaldsnes fikk navnet etter mannen bak «all makt i denne sal» - en parallell som for øvrig ble flittig brukt på twitter da Stortinget tidligere i år gikk direkte inn i Sverdrup-prosessen med tydelige føringer til utbyggingene, i strid med hva oljeselskapene selv ønsket.
Når det er nevnt: Verken Lundin eller Statoil, som begge var operatør for hver sin lisens i Sverdrup-feltet, ytret ønske om at feltet skulle få dette navnet.
Derimot foreslo Lundin «Nansen», mens Statoil foreslo både Christian Magnus Falsen, Johan Castberg, Johan Ludvig Mowinckel, Gunnar Knudsen, Amundsen, Nansen, Avaldsnes og Dronning Margrethe.
Lundin Petroleum fikk derimot viljen sin da de foreslo navn til Luno-funnet sitt, like i nærheten av Sverdrup. Her foreslo selskapet Grieg – og nå heter feltet Edvard Grieg.
Torstein Sanness, administrerende direktør i Lundin Norway, kunne for øvrig fortelle Teknisk Ukeblad tidligere i år at Luno-navnet ikke hadde den poetiske betydningen mange syntes å tro.
– Vi er noen ganske enfoldige bønder her i oljeskyggen. Vi kalte brønnen for Luno, som står for Lundin Norway. Det har ikke noe med måneformørkelser eller noe annet å gjøre, sa Sanness.
Les også: Nå er Nito så bekymret at de krever norske leverandører til Statoils prosjekter
Ingen fare for Aasta Hansteen-utrykning
Men hva hadde egentlig endringen av navnepolitikken å si i praksis? Et av aspektene var at man nå gikk fra enkeltnavn, lett identifiserbare, til dobbeltnavn oppkalt etter konkrete personer. Det ble vurdert dithen at dette kunne ha en viss betydning for sikkerheten dersom en nødsituasjon skulle oppstå. Men sikkerhetsaspektet ble fort avfeid.
Hovedredningssentralens fagdirektør og redningsinspektør ble kontaktet, og konkluderte med at det ikke medførte noen risiko å ha både fornavn og etternavn på oljefelt. I en epost fra Oljedirektoratet, heter det følgende:
– En eventuell frykt for sammenblanding med opprinnelig innehaver av navnet så de på som utelukket – det tar svært kort tid å innarbeide et navn, og Aasta Hansteen vil på kort tid forbindes mer med feltet enn med kvinnen som bar navnet fra et sikkerhetsmessig ståsted.
– Det er heller ikke slik at et dobbeltnavn kan bli vanskelig å oppfatte for mottaker av nødsignal, altså for hovedredningssentralen. Moderne kommunikasjon gjør at det ikke er noen forskjell på oppfattelsen av ett navn og to navn. For å sitere redningsinspektøren: «Jeg ville ikke tenkt på det som et problem hvis jeg ikke var blitt spurt om det. Og når jeg blir spurt om det er svaret at det ikke er et problem», heter det i den oppklarende eposten.
Les også: Mens Goliat sprekker kraftig, ble Gudrun og Ekofisk Sør billigere enn planen
Muntre fortellinger fra Den yngre Edda
Men selv om det ikke er noen sikkerhetsrisiko ved bruk av dobbeltnavn, er det fortsatt ikke alle som er tilfreds med den nye navnepolitikken. Ifølge en henvendelse fra en ansatt i et oljeselskap i Stavanger, stilet til den nye olje- og energiministeren Tord Lien, ytres det et tydelig ønske om at navnepolitikken endres.
– Vår norrøne arv finnes fremdeles i ord og uttrykk og beskriver også kanskje den norske folkesjela på godt og ondt. Det var så flott med navn fra norrøn mytologi, og hvis man tar symbolikken helt ut her, så ble grunnlaget for dagens olje lagt for så lenge siden; da ”gudene” gikk på jorden, heter det i forespørselen.
– Navnene fra vår norrøne mytologi har ført til mang en munter fortelling fra Den yngre Edda og fra Snorres Edda rundt lunsjbordet. Nå er det du som bestemmer over dette, og derfor ber jeg deg vurdere om du kunne tenke deg å ta tilbake en veldig savnet ordning, som for øvrig også var fullstendig farlig og upolitisk, heter det videre i bønnen.
Tord Lien skal etter hva vi vet ikke ha besvart henvendelsen om eventuelle endringer av navnepolitikken på sokkelen.
Les også:
Kjempeskipet Dockwise Vanguard kan løfte 117.000 tonn. Nå vil eieren bygge enda større
Statoil truet med 54.000 ekstra arbeidstimer, og slapp Gudrun-modifikasjoner
