Ingen savner Terje Riis-Johansen som olje- og energiminister, men mange har fått merke at Ola Borten Moe har satt seg i statsrådsstolen.
Her er Borten Moes oljeargumenter , miljøbevegelsen og Frederic Hauge irriterer seg grønne over hans fremtoning.
Vi som jobber i mediene ser at det ofte blir store overskrifter når Ola Borten Moe uttaler seg, gjerne kombinert med et Churchill-sitat eller to.
Problemet for den norske regjeringen er ikke ”Olje-Olas” grenseløse beundring for norsk oljeindustri, men Verdiløst klimaforlik fra regjeringen han er medlem av.
Nylig uttalte en av Norges fremste CO2-eksperter, forskningsdirektør Nils Røkke i SINTEF, at han Stoltenberg taus om klimaforliket ved Teknologisenteret på Mongstad.
Stoltenbergs ”månelanding” koster stadig flere milliarder som kunne vært brukt på å rense gamle kullkraftverk i utlandet eller nye gasskraftverk i Norge.
Det internasjonale energibyrået la denne uken fram en ny pessimistisk rapport om at IEA: – Vi når ikke togradersmålet .
Alle statsledere er mer opptatt av å håndtere finanskrisen framfor å bli enige om en ny klimaavtale. Ikke rart at også den norske regjeringen nå vakler i troen på klimaforliket.
Paradokset er at Kina gjør det europeiske land har snakket om – en storstilt satsing på fornybare energikilder som vind og sol.
China State Grid planlegger et linjenett over store deler av Asia for å få en mer effektiv forsyning av elektrisitet basert på fornybar energi. Likevel vil landet måtte Storimport av energi i Japan av kull, olje og gass for å dekke sitt energibehov.
Etter tsunamien tør ikke Japan lenger Japan må legge nye kraftplaner , men har satt i gang store prosjekter på vindkraft, solenergi og bioenergi.
Tyskland og Storbritannia vil erstatte kjernekraft med – Gass har ingen framtid .
I vannkraftlandet Norge skjer det svært lite når det gjelder utbygging av ny fornybar energi.
Statoils pionerprosjekt med verdens første flytende vindturbin, Hywind, har vært vellykket, men Fra skrivebordet til en vindturbin på havet .
Norsk energipolitikk burde dreie seg om viktigheten av å etablere en infrastruktur med kabler og rør for eksport av elektrisitet og gass til Europa som har et økende energibehov.
Samtidig må man legge forholdene til rette for en om produksjon av mer fornybar energi. Dette blir spesielt viktig fra nyttår da Norge og Sverige skal etablere et marked for grønne sertifikater.
Hvis ikke Ola Borten Moe viser handlekraft på disse områdene, risikerer han at karakteristikken "Statoils papegøye" vedvarer.
