"An Adventure is an experience hazardous in nature compromised of a series of unexpected events." Kilde: Wikipedia
På et utsiktspunkt over LNG-anlegget på Melkøya sitter en kullsvart ravn og skuer mot oss med et stålblikk. Den passer nærmest perfekt inn i bildet. Statoil har spilt mye på eventyr og overtro i profileringen av Snøhvitprosjektet, og ravnen er en myteomspunnet fugl. Blant annet trodde man at den varslet ulykke.
Statoil har brent seg kraftig på Snøhvit. Etter stadige forsinkelser har kostnadene skutt i været til svimlende 58,3 milliarder kroner, hele 19 milliarder kroner over opprinnelig budsjett. I 2001 hevdet Statoil at det kun var 10 prosent sannsynlighet for at investeringskostnadene skulle bli høyere enn 38,0 milliarder kroner.
Usikkert og umodent
Det er hovedsakelig LNG-anlegget på Melkøya som skaper problemer. Dette er verdens nordligste og Europas første anlegg for nedkjølt og flytende naturgass. Statoil og det tyske ingeniørselskapet Linde har utviklet ny teknologi for å kjøle ned Snøhvit-gassen. Arbeidet viste seg å være langt vanskeligere enn de trodde på forhånd.
– Vi driver teknologisk pionerarbeid som innebærer en god del usikkerhet. Men det var ikke gambling. Vi ga våre beste prognoser til Stortinget. Likevel er det klart at deler av prosjektet var umodent, sier Kojedal.
Hvem har skylden for de store overskridelsene?
– Vi skal gå grundig gjennom hva som har gått galt i etterkant av prosjektet. Men først konsentrerer vi oss om å få det ferdig, sier Kojedal.
Det har versert rykter om at Snøhvit vil bli enda dyrere enn de tallene som Statoil nå opererer med. Kojedal avviser dette som spekulasjoner.
Tør du garantere at det ikke blir ytterligere forsinkelser og kostnadsøkninger?
– Jeg tør ikke garantere noen som helst. Men alt tyder på at ordinær drift starter som planlagt 1. desember 2007 og at vi holder oss innenfor kostnadsrammen på 58,3 milliarder kroner.
Staten tar kostnadene
Selv om Statoil og de andre rettighetshaverne har brent seg på prosjektet, svir det ikke så mye som man skulle tro. Gassprisen har mer enn doblet seg etter at Plan for utbygging og drift ble levert til Stortinget. Dessuten har Norge et skattesystem som gjør at staten tar 70-80 prosent av kostnadsoverskridelsene.
Inntekt fra petroleumsvirksomheten er belagt med en ekstra skatt på 50 prosent. Det betyr at den totale satsen er 78 prosent. Dermed vil bare 22 prosent av overskridelsene bli utgiftspost for rettighetshaverne. Statoil vil derfor med sin andel på 33 prosent få en ekstrautgift på 7 øre per krone. (1 x 0,22 x 0,33 = 7). I en kronikk i Aftenposten antyder Nils-Henrik Pettersson, partner i Advokatfirmaet Schjødt, at dette kan gi operatøren et begrenset incitament til å fokusere på kostnadene.
Tøffe forhold
Ved Hammerfest flyplass beiter flokker med reinsdyr, uvitende om det nye eventyret som har begynt på Melkøya rett utenfor. Hammerfest er en av verdens nordligste byer på 70°40' nordlig bredde. Klimaet i arktiske strøk gir store utfordringer.
– Det regner rett ned i dag. Jeg tror faktisk det er første gang jeg har opplevd at det ikke blåser, sier Kojedal. Han forteller at arbeidet blir mer komplisert på grunn av været. Alle kritiske anleggsdeler som ikke er ferdigstilt må beskyttes med presenninger. Og ofte må arbeidet legges ned på grunn av sterk vind.
Nye prosjekter
Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet. Kojedal mener prosjektet vil legge til rette for et petroleumseventyr i området. – Når infrastrukturen først er på plass, vil veien ligge åpne for flere nye prosjekter i Barentshavet. Snøhvit-utbyggingen har skapt optimisme i Nord-Norge, sier han.
Vi får likevel håpe at ravnen på utsiktspunktet ikke varsler om mer motgang på Melkøya.
Nye markeder
Norge har lenge eksportert gass til Europa gjennom gassrørledninger, men nå kan den norske gassen nå nye markeder.
– Naturgassen fra Snøhvit er vår inngangsbillet til det raskt voksende gassmarkedet i USA. Årlig skal det skipes 2,4 milliarder kubikkmeter LNG til mottaksterminalen Cove Point på den amerikanske østkysten. Og vi har sikret oss en intensjonsavtale om å levere opp til 10 milliarder kubikkmeter LNG årlig når terminalen utvides om få år. Da kan vi også levere gass fra andre områder, sier Kojedal. Han understreker at det er strategisk viktig å ha innpass på en mottaksterminal i USA fordi kapasiteten er i ferd med å sprenges.
Verdens mest energieffektive
Statoil har i samarbeid med Linde utviklet en patentert LNG-teknologi for å kjøle ned naturgassen. Den nye løsningen og et kaldt arktisk klima gjør LNG-anlegget til verdens mest energieffektive, noe som også innebærer betydelige utslippsreduksjoner.
Det benyttes en ny generasjon spiralrørvarmevekslere. Disse varmevekslerene er kompliserte konstruksjoner med masse tynne aluminiumrør som er spunnet i spiral for å kunne kjøle ned naturgassen fra omgivelsestemperatur til -163 grader Celsius, hvor naturgassen blir flytende.
Prosessen Mixed Fluid Cascade (MFC) er utviklet av et Statoil og Linde. Her er det tre forskjellige sykluser som henger sammen i kaskade, alle med blandede kjølemedier hvor sammensetningen kan endres i drift (for å tilpasses endringer i naturgassen).
Det inngår tre kretsløp i kaskadeprosessen for kjøling ned til ulike temperaturnivåer, hver med blandede kuldemedier med ulik sammensetning av nitrogen, metan, etan og propan.
Ved overgangen fra gass- til væskeform, reduseres gassens volum 600 ganger. Dette gjør lagring og transport enklere.
De tre feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd bygges ut med undervannsinstallasjoner. Det er boret 20 produksjonsbrønner og én injeksjonsbrønn for karbondioksid på havdyp på mellom 250 og 330 meter. Ingen installasjoner vil være synlige på havoverflaten, og alle strukturer på havbunnen er overtrålbare. Ubehandlet gass og kondensat (lettolje) føres gjennom en 143 kilometer lang flerfaseledning fra feltene til LNG-anlegget på Melkøya. Dette er verdens lengste flerfasetransport.
700.000 tonn karbondioksid skal hvert år fjernes fra brønnstrømmen og føres tilbake til egnet reservoar på feltet. – Dette gjør vi kun av miljøhensyn, sier Sverre Kojedal, informasjonsleder for Snøhvit.
