Klokken 12:18 Kollapsen av Randklev jernbanebro i Ringebu 14. august har så langt medført daglige milliontap for godsselskapene som kjører tog på Dovrebanen.
Nå har regjeringen satt av 150 millioner i neste års statsbudsjett til å dekke selskapenes tap.
Klokken 12:10 Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett å bevilge 13,97 milliarder kroner til statlige byggeprosjekter i 2024. Det er 1,24 milliarder kroner mer enn rekorden fra i fjor, skriver Statsbygg.
– I en næring som opplever nedgang i private investeringer og økte priser, kan en stabilt høy investering i statlige byggeprosjekter bidra til å holde hjulene i gang, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg.
– Vi er også glade for at regjeringen har funnet plass til oppstart av noen nye prosjekter, som byggestart for campussamlingen ved NTNU, rehabiliteringen av Bergen tinghus og en ny Troll forskningsstasjon i Antarktis.
Det meste av investeringsmidlene går til videreføring av store pågående prosjekter som Regjeringskvartalet, Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet i Oslo, og Norsk Havteknologisenter i Trondheim.
Til oppstart av bygging ved NTNUs campussamling bevilges det nå 178 millioner kroner innenfor en ramme på 7,8 milliarder inklusive brukerutstyr. Det bevilges 100 millioner kroner til å planlegge rehabiliteringen av Bergen tinghus, og 25 millioner til planlegging av Troll. Samtidig foreslås det bevilget 376 millioner til prosjektering av byggetrinn 2 i Regjeringskvartalet, som har planlagt oppstart i 2025.
63 millioner foreslås bevilget til et forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen. Det foreslås også bevilget 10 millioner kroner til planlegging av nye lokaler for Riddoduottarmuseat – samisk museum i Karasjok.
Klokken 11:01 Ifølge en pressemelding fra regjeringen er disse punktene noen av de viktigste tiltakene i statsbudsjettet:
- Skattelettelser på til sammen om lag seks milliarder kroner. Dette gjelder i hovedsak fjerning og utfasing av midlertidige skatteøkninger som ble vedtatt i 2023-budsjettet.
- Høyprisbidraget på vann- og vindkraft, som ble innført i 2023-budsjettet, avvikles fra 1.oktober 2023.
- Forslag om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, med en effektiv sats på 35 prosent. Virkning fra 1. januar 2024. Minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene, ifølge regjeringen.
- Marginalt skattelette for de med inntekt under 800.000 kroner i året.
- Utbytte- og selskapsskatten foreslås å bli holdt uendret.
- Utfasing av midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift ved å heve innslagspunktet fra 750.000 til 850.000 kroner.
- Bidrag til Ukraina. Utgiftene, som anslås til over 44 milliarder kroner, er den største enkeltprioriteringen i budsjettet.
Klokken 11:00 – Stad skipstunnel er et svært viktig prosjekt, både for næringslivet, nærskipsfarten og tryggheten langs kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding.
Stortinget vedtok våren 2021 at Stad skipstunnel kan bli bygd innenfor en kostnadsramme på 4,09 milliarder kroner. Justert for prisstigningen blir det 5,06 milliarder i 2024.
Regjeringen foreslår å sette av 130 millioner kroner til forberedende arbeid og gjennomføring av anbudskonkurransen.
– Den er utformet på en sånn måte at også norske aktører kan delta. Dersom vi får inn tilbud med tilstrekkelig kvalitet og til en pris som ligger innenfor den vedtatte kostnadsrammen, vil prosjektet bli realisert. Dersom det ikke kommer inn tilbud innenfor den vedtatte kostnadsrammen, må regjeringen tilbake til Stortinget med saken, sier Skjæran.
– Om vi skal få ned dødsulykkene på norske veier, er det galskap å bygge mindre av de tryggeste veiene våre, sier Sve.
Sve mener de såkalte «dødsveiene» ikke er prioritert i statsbudsjettet.
– Strekninger som er noen av Norges farligste veier, som E-16 Skaret- Hønefoss og E-39 Veibust- Blindheim – Moa, er ikke nevnt i statsbudsjettet med ett ord. Dette fremstår som en direkte trafikkfarlig samferdselspolitikk fra Samferdselsministeren.
Klokken 10:05 Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å prisjustere fradraget for fagforeningskontingent fra 7700 til 8000 kroner fra neste år.
Reisefradraget prisjusteres også, slik at kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, og nedre grense for fradraget økes fra 14.400 kroner til 14.950 kroner.
– Regjeringen fortsetter å stille opp for arbeidsfolk. Det skal lønne seg å jobbe, og vi vil gjøre hverdagen litt enklere gjennom å redusere skattene for flere yrkesgrupper, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.
Klokken 09:57 Elbilforeningen reagerer på at det bare er bensin- og dieselbiler som får redusert årsavgift i budsjettet. Naf mener elbilovergangen bremses.
– Klimafiendtlig og uforståelig at bilen må forurense for å få avgiftslette, sier Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbilforeningen, om regjeringens forslag.
Elbiler får nå høyere nivå på trafikkforsikringsavgift – kjent som årsavgift – enn fossilbiler.
– Skal man sette ned denne avgiften, så bør man gjøre det også til dem som har tatt et klimavennlig valg. Det er uforståelig at man gir avgiftslette for å eie en Porsche Cayenne, men ikke for å eie en Nissan Leaf, sier Berge.
Avgiften for fossilbiler settes ned fra 8,38 kroner per dag til 7,60 kroner per dag, mens den for elbiler går opp til 8,70 kroner per dag.
Naf reagerer også.
– Bensin- og dieselbilene får nå redusert denne avgiften, mens elbilene står på stedet hvil og ender med høyere avgift. Vedum gjør overgangen til elbil vanskeligere, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i Naf.
– Dette er helt feil vei å gå når det fremdeles er over to millioner bilister som skal gå over til elbil i årene som kommer, mener Skjøstad.
Klokken 09:53:Prislappen på det nye regjeringskvartalet er nå 53,5 milliarder kroner.
Det viser regjeringens budsjettforslag fredag, ifølge NRK.
I forslaget presenteres oppdaterte kostnadsrammer for prosjektet.
De største postene er byggetrinn 1, som ifølge anslaget koster 24 milliarder, og byggetrinn 2 som koster 17,5 milliarder.
I tillegg kommer blant annet milliardkostnader til ombygging av ring 1, teknisk infrastruktur og ny energiløsning.
Klokken 09:52 Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) setter av 635 millioner kroner til bolig og kvarter i Forsvaret. Det planlegges bygging flere steder.
Det er særlig behov for bolig og kvarter knyttet til F-35 og P-8 ved flybasene Ørland og Evenes samt for Hæren i Indre Troms. Satsingen må fortsette i årene fremover, mener regjeringen.
– Gode boliger er viktig for å beholde og rekruttere viktig personell, blant annet knyttet til F-35, P-8 og Brigade Nord, sier forsvarsministeren.
Det settes av 285 millioner kroner til økte investeringer i bolig og kvarter.
Klokken 09:49 I fjor foreslo regjeringen en grunnrenteskatt på vindkraft på 40 prosent. Etter store protester har regjeringen i forslaget for neste års budsjett nedjustert dette til 35 prosent. De har også laget overgangsordninger for eksisterende vindkraft, og fradragsregler som er mer på linje med vannkraft- og oljebransjen.
– Vi registrerer at regjeringen har hørt på våre motforestillinger, men dette er neppe godt nok for å utløse det behovet landet har for ny kraft, sier leder i Fornybar Norge, Åslaug Haga.
Hun mener at skatten fortsatt ikke er nøytralt utformet.
– Vi har, sammen med industrien og fagbevegelsen, bedt om en ren kontantstrømskatt. Stortinget har altså en stor jobb å gjøre med dette forslaget. Det vi trenger nå, er et bredt energipolitisk forlik som sikrer forutsigbarhet for utbyggerne, sier Haga i en pressemelding.
– Næringen har bedt om et fritak for eksisterende kraftverk. Vi registrerer at det har kommet endringer i overgangsordningene, men vi trenger tid til å se om dette er tilstrekkelig. Det er avgjørende at vi kan opprettholde lønnsomheten i eksisterende landvindkraftverk.
Klokken 09:39 Regjeringen vil styrke Norges aktivitet i Arktis – og sier den vil plante et norsk flagg i Polhavet.
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran setter derfor av 10,6 millioner kroner til polarforskningen til GoNorth.
– Regjeringen er opptatt av at Norge må ta en lederrolle i utforskningen av Polhavet. Vi har en lang og stolt tradisjon som havforskere, sier Skjæran.
Klokken 09:38 Ekstremværet Hans etterlater et inntrykk også på statsbudsjettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får 220 millioner ekstra til forebygging.
– Ekstremværet «Hans» førte til store skader på hus og viktig infrastruktur. Det førte også til skader i vassdrag og på flomsikringsanlegg. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til NVEs arbeid i etterkant av ekstremværet slik at ytterligere skader kan reduseres, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.
150 millioner av dette skal gå til krise- og hastetiltak i vassdragene etter uværet Hans, som forårsaket store ødeleggelser i Sør-Norge i august. I tillegg kommer 70 millioner ekstra til det vanlige forebyggingsarbeidet.
Klokken 09:37 I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å øke den økonomiske støtten til FOT-ruter fra dagens nivå på 942 millioner kroner til 1.935 millioner kroner.
På alle rutene som er omfattet av disse avtalene vil maksimaltakstene halveres fra oppstart av ny avtaleperiode.
– FOT-rutene bidrar til at folk kan bo, jobbe og leve i hele Norge. Med dette tydelige grepet binder vi landet tettere sammen, senker kostnadene ved å bo i et langstrakt land og bidrar til levedyktige lokalsamfunn, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Klokken 09:36 Regjeringen holder fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs.
Offshore havbruk, eller havbruk til havs, ble unntatt fra grunnrenteskatten da den ble innført i havbruket ellers, noe som i utgangspunktet høres ut som en fordel for næringen, men som også betyr at de ikke vil få refundert investeringer når de går i underskudd, noe det er forventet at den nye næringen vil gjøre i startfasen.
Klokken 09:35 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2023 er i statsbudsjettet anslått til 903 milliarder kroner, mens anslaget for 2024 er om lag 832 milliarder kroner.
Total norsk petroleumsproduksjon anslås til 235 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter i 2023. Dette er en økning på om lag tre millioner Sm3 sammenliknet med 2022. Oljeproduksjonen er ventet å øke med syv millioner Sm3 i 2023, mens gassproduksjonen er ventet å bli redusert med syv milliarder Sm3 sammenliknet med fjoråret. Den samlede produksjonen ventes å øke ytterligere frem mot 2024.
– Petroleumsvirksomheten i Norge skaper store verdier for landet og bidrar til å dekke verdens, og ikke minst Europas, grunnleggende behov for energi. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
Budsjettet baserer seg på en råoljepris på 73 dollar per fat i 2024 og en gasspris på 16,0 dollar per mmbtu. I norske kroner ventes råoljeprisen å være 787 kroner per fat, mens gassprisen ventes å være 6,5 kroner per standard kubikkmeter.
Produksjonen av råolje, kondensat og NGL ventes å bli 124 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, mens produksjonen av naturgass ventes å bli 121 millioner standard kubikkmeter.
Klokken 09:33 Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for industrien med om lag 1,7 milliarder kroner til 6,4 milliarder kroner sammenlignet med fjorårets budsjett. Samtidig foreslår regjeringen å øke kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 kroner. Dette innebærer at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 375 kroner.
Klokken 09:30 Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) regner med at Norge får olje- og gassinntekter på 832 milliarder kroner neste år.
Det er et historisk høyt tall, men noe under inntektene i år, som er anslått å bli på 903 milliarder.
– Petroleumsvirksomheten i Norge skaper store verdier for landet og bidrar til å dekke verdens, og ikke minst Europas, grunnleggende behov for energi. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode, sier Aasland.
Klokken 09:28 Havbrukskommuner er beregnet å få 1,2 milliarder i statsbudsjettet for 2024. Pengene kommer fra produksjonsavgifta på oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Utbetalinga kan bli høyere.
Klokken 09:26 For første gang har Norge en plan for å kutte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp med 50 prosent, hevder klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
I statsbudsjettet for 2024 legges det nemlig fram tiltak som man venter vil bidra til å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med ytterligere 6,4 millioner tonn sammenlignet med fjorårets plan, heter det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.
De nye utslippskuttene kommer som følge av grunnlagsutvidelser i CO2-avgiften, økt bruk av biodrivstoff, målrettede satsinger i flere sektorer, og utslippsreduksjoner i jordbruket.
– Vi skal nå klimamålene våre. Grønn bok viser nå en troverdig og realistisk måte å få det til på, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Klokken 09:25 Kystverket vil lyse ut anbudskonkurranse for bygging av Stad skipstunnel i 2024. Stortinget vedtok våren 2021 at Stad skipstunnel kan bli bygd innenfor en kostnadsramme på 4,09 milliarder kroner. Dette tilsvarer 5,06 milliarder i 2024-prisar. I anbudskonkurransen vil det bli tatt forbehold om gjennomføring hvis det ikke kommer tilbud innenfor kostnadsrammen.
Klokken 09:23 Regjeringen foreslår at strømstøtten til husholdningene skal forlenges ut hele 2024 – og setter av 9,75 milliarder til det.
– Vi lever i en krevende økonomisk tid. For å bidra til forutsigbarhet hos husholdningene foreslår vi å videreføre strømstønadsordningen som en time-for-time-løsning, med stønadsgrad på 90 prosent for hele året. Husholdningskunder av nærvarmeanlegg som baserer seg på strøm, skal også få støtte, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
Regjeringen foreslår at terskelverdien for stønad blir prisjustert fra 70 til 73 øre per kilowattime fra 1. januar 2024. Staten betaler 90 prosent av kraftprisen over dette nivået.
Klokken 09:21 Regjeringen foreslår skatte- og avgiftslettelser på seks milliarder kroner i statsbudsjettet for 2024.
– Det inkluderer at inntektsskatten for personer blir redusert med 400 millioner kroner samlet i 2024, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under fremleggelsen av statsbudsjettet.
Klokken 09:17 Regjeringen foreslår å sette av 2,6 milliarder kroner i 2024 til klimasatsingen Langskip, fullskalaprosjektet for CO2-lagring i Norge.
Byggeprosjektene er mer enn halvveis ferdig og er ventet å være i drift fra 2025.
– Langskip er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, og det er viktig for å utvikle en komplett verdikjede for CO2-fangst og -lagring i Norge og internasjonalt, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
– For å nå målene i Parisavtalen er verden helt avhengig av at vi lykkes med dette, sier han.
Klokken 09:11 Forsvarsbudsjettet økes med 15 milliarder – eller 20 prosent – og utgjør nå 1,8 prosent av BNP, ifølge regjeringen.
Det totale forsvarsbudsjettet er på 90,8 milliarder. Fra 2021 har forsvarsbudsjettet økt med 40 prosent. Sett bort fra pris og lønnsvekst og tekniske endringer, er årets økning på om lag 11 milliarder kroner.
Den samlede rammen for støtte til Ukraina er på 7,5 milliarder. Disse pengene er del av Nansen-programmet, der regjeringen har lovet 75 milliarder over fem år.
– Vi er første norske regjering som har forpliktet Norge til Natos to-prosent mål. Med dette forslaget ligger vi foran opptrappingsplanen om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsutgifter fra 2026, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Han sier regjeringen prioriterer flere folk i Forsvaret i budsjettet. Det er 200 nye årsverk.
I tillegg er det 100 flere utdanningsplasser, 38 flere kadetter, styrket drift til Forsvarets høyskole og økt satsing på bolig, kaserner og kvarter i budsjettet.
– Dette budsjettet er med på å sikre Norge i en urolig tid. Sikkerhetssituasjonen krever at vi prioriterer å øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt. I 2024 prioriteres særlig flere folk i Forsvaret, styrking av beredskapslagre, styrking av heimevernet, alliert mottak og situasjonsforståelse i nord, sier forsvarsministeren.
Klokken 09:09 Regjeringen bekrefter at de i budsjettet øker innslagspunktet i arbeidsgiveravgiften på høye lønninger fra 750.000 til 850.000.
– Ved fremleggelsen av budsjettet for 2023 la vi vekt på at ekstra arbeidsgiveravgift var et situasjonstilpasset og midlertidig tiltak i en krevende tid. Vi har sagt at den skal fases ut, og starter nå arbeidet med å heve innslagspunktet til 850 000 kroner, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Nytt innslagspunkt er om lag 60 000 kroner høyere enn om innslagspunktet kun ble justert opp med forventet lønnsvekst, til om lag 790 000 kroner. Den økte beløpsgrensen på 850 000 kroner innebærer at færre arbeidstakere vil bli omfattet av den ekstra avgiften
Provenytap anslås til om lag 1.8 milliarder kroner påløpt, hvorav 1,5 milliarder bokføres neste år.
Klokken 09.07 Regjeringen ønsker at 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Reindriften har et ekspropriasjonsrettslig vern og skal ha full erstatning for tap ved utbygging i reindriftsområder. Regjeringen mener at reindriften i tillegg til erstatning for tap, også kan nyttiggjøre seg av en andel av verdiskapingen fra vindkraften.
Klokken 09.05 Regjeringen foreslår strømstøtte til husholdninger ut hele 2024, og setter av 9,75 milliarder kroner til dette i budsjettet. Terskelverdien foreslås prisjustert fra 70 til 73 øre per kilowattime fra 1. januar 2024. Staten betaler 90 prosent av kraftprisen over dette nivået. Beregningen av strømstønaden baserer seg på spotprisen time for time i det prisområdet husholdningen tilhører.
Klokken 09.02 Statsbudsjettet foreslår 220 millioner mer til NVEs arbeid med flom og skred.
Klokken 09:00 Regjeringen foreslår 148 millionar kroner til videre arbeid med havvind på norsk sokkel. Midlene skal brukes til forberedelser og feltundersøkinger av nye havvindområder i 2025 og senere, og til grunnundersøkinger i områdene som allerede er lyst ut.
– Dette er jo helt i tråd med det Norges Bank har ventet. Så budsjettforslaget bør ikke bidra til ytterligere press på renta, sier Due-Andresen til NTB.
I likhet med andre økonomer NTB har snakket med, mener Kari Due-Andresen at ut fra nøkkeltallene i statsbudsjettet, vil det ha en nokså nøytral påvirkning på aktiviteten i norsk økonomi. Et ekspansivt budsjett ville ha bidratt til ytterligere press på priser og renter.
Det er dessuten helt i tråd med Norges Banks forventninger til finanspolitikken, poengterer Due-Andresen.
Ekspertene ble ikke tatt på senga av regjeringens statsbudsjett.
– Budsjettet ser ut til å være ganske nøytralt, altså bidrar det verken til å løfte eller bremse veksten i økonomien, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB til NTB.
– Dette var ganske som ventet og på linje med det Norges Bank hadde lagt til grunn, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea til NTB.
I forslag til statsbudsjett for neste år vil regjeringen bruke 409,8 milliarder oljekroner. Det er økning på 37,2 milliarder fra 2023. Pengebruken bekymrer ikke ekspertene.
– Selv om oljepengebruken øker med nærmere 40 milliarder, er innretningen slik at det gir et ganske nøytralt bidrag til norsk økonomi. Dermed burde ikke budsjettet i seg selv bidra til noen endringer i Norges Banks planer, sier Olsen til NTB.
Haugland tror heller ikke budsjettforslaget vil ha stor innvirkning på rentenivået.
– Vi holder en knapp på at styringsrenten heves ett knepp til, til 4,5 prosent i desember.
Likevel er det overraskelser å finne i nøkkeltallene.
– Merk at inflasjonsanslaget for neste år er et helt prosentpoeng lavere enn Norges Banks anslag. Om sentralbanken får rett, kan det ende opp med økt pengebruk når budsjettet skal revideres neste vår, sier hun.
Klokken 08:45 Administrerende direktør Eimund Nygaard i Lyse sier til NTB at avviklingen av høyprisbidraget på vind- og vannkraft betyr mye for selskapet.
– Dette betyr at vi kan gå videre med våre investeringsplaner i Røldal-Suldal. Vi vil legge fram dette for styret i Lyse om kort tid. NVE bør gjøre seg klare til å ta imot konsesjonssøknad!
Han kaller nyheten svært gledelig, og at den vil bety mer investering i fornybar energi og spesielt oppgradering av vannkraften.
– Vannkraften trenger mer hestekrefter for å produsere mye strøm når det ikke blåser, sier han.
Klokken 08:45 I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen å avvikle det såkalte høyprisbidraget på vind- og vannkraft. Ordningen går ut på at kraftselskapene må betale ekstra skatt når strømprisen er høy.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) påpeker at den ekstra skatten er et godt eksempel på at det norske samfunnet er et spleiselag.
– I en urolig tid med svært høye strømpriser fikk kraftprodusenter ekstraordinært høye overskudd. Høyprisbidraget, som ble ilagt de ekstraordinære inntektene til kraftprodusentene, bidro blant annet til å finansiere strømstøtten, påpeker Støre i en pressemelding.
Nå er situasjonen en annen, og strømprisene skal være lavere fremover. Derfor foreslår regjeringen å avvikle skatten allerede fra 1. oktober i år, sier Støre.
Klokken 08:13 Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP-Fastlands-Norge) er ventet å øke med 0,8 prosent neste år.
Det viser nye anslag i statsbudsjettet for 2024.
I år oppgir regjeringen at økningen i BNP ligger på 0,6 prosent, mens økningen i 2025 ventes å være 1,9 prosent.
Fastlandsøkonomien beskriver norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.
Klokken 08:09 Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter at den midlertidige arbeidsgiveravgiften trappes ned.
– Vi starter en utfasing av arbeidsgiveravgiften som er høyere på inntekten, sa finansministeren da han gjestet Politisk kvarter hos NRK fredag morgen.
Utfasingen starter på den delen av inntekten som er over 750.000 kroner i år, mens den neste år vil være fra et høyere nivå, bekreftet Vedum.
Klokken 08:07 I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen å avvikle høyprisbidraget på vind- og vannkraft fra og med 1. oktober 2023.
– Høyprisbidraget er et godt eksempel på at det norske samfunnet er et spleiselag. I en urolig tid med svært høye strømpriser fikk kraftprodusenter ekstraordinært høye overskudd. Høyprisbidraget, som ble ilagt de ekstraordinære inntektene til kraftprodusentene, bidro blant annet til å finansiere strømstøtten. Situasjonen vi sto overfor i fjor, er endret. Det forventes at strømprisene vil være lavere framover. Derfor foreslår regjeringen nå å avvikle høyprisbidraget allerede fra 1. oktober i år, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) påpeker at strømstøtteordingen hjalp folk med å håndtere de høye strømprisene under strømkrisen.
– Høyprisbidraget var tilpasset den helt spesielle situasjonen siden i fjor høst, med stor usikkerhet og svært høye strømpriser. Regjeringen har vært tydelig på at høyprisbidraget var midlertidig. Nå gjør vi som varslet, og avvikler høyprisbidraget, sier finansministeren.
Forslaget forutsetter Stortingets vedtak i desember før dette kan iverksettes. Kraftprodusentene må derfor fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget til Skatteetaten for oktober og november etter gjeldende regler, men dette kan korrigeres i skattemeldingen etter Stortingets vedtak. Betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt av Skatteetaten.
Klokken 08:05 Regjeringen venter at arbeidsledigheten ender på 2 prosent av arbeidsstyrken i 2024. Det kommer fram i hovedtallene i forslaget til statsbudsjettet for neste år.
Klokken 08:04 Regjeringen plusser på oljepengebruken med 37,5 milliarder kroner, men holder seg godt under handlingsregelen med 409,8 milliarder oljekroner.
Hovedtallene ble publisert klokka 8 fredag, mens budsjettforslaget blir lagt fram klokka 9. Basert på nøkkeltallene anslås det å ha et nokså nøytralt vekstbidrag til norsk økonomi.
Som andel av oljefondet, utgjør oljepengebruken i år 2,7 prosent – godt under handlingsregelens anbefaling om å holde seg under 3 prosent.
– Regjeringen har klart å finne rom for nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, innenfor en samlet ansvarlig ramme, skriver Finansdepartementet i pressemeldingen.
I budsjettforslaget for 2023 foreslo regjeringen å bruke 316,8 milliarder oljekroner. Dette ble økt med rundt 56 milliarder kroner, til 372,6 milliarder kroner, i revidert budsjett i mai i år.
Klokken 08.02 Regjeringen har godkjent et justert lovforslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024. Forslaget skal sikre fellesskapet en større andel av verdiene i vindkraftnæringen, heter det i en pressemelding fra regjeringen. Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent, og dette får virkning fra 1. januar 2024.
– Vertskommunene kommer bedre ut. Staten vil den første tiden kun ha marginale inntekter, blant annet på grunn av romslige overgangsordninger for næringen, heter det videre.
– Det er en lang og god tradisjon i Norge at verdier som skapes med våre felles ressurser, også kommer fellesskapet til gode. Det er en tradisjon som har tjent landet godt. Derfor mener regjeringen det er rett å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Klokken 08:00 – Et ansvarlig, trygt og godt budsjett, sier finansministeren til NRK like før et knippe nøkkeltall legges frem.
Klokken 07:29 Oljefondet har vokst kraftig siden nyttår. Det gir regjeringen mye mer penger å bruke, når statens utgifter for 2024 skal finansieres.
Finansministeren kan trolig bruke nær 100 milliarder kroner ekstra i 2024, og samtidig holde seg innenfor regelen for bruk av oljefonds-penger. Gjør han det, vil Norges Bank kjøre opp renten enda mer, advarer ekspertene.
– Hvis man nå har en kraftig økning i pengebruken så vil det føre til at sentralbanken setter opp en mye høyere rente, sier professor Steinar Holden til NRK. Han er leder for økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
I fjor dekket uttak fra Oljefondet hver femte krone som staten hadde i utgifter. Men nå har blitt så stort at regjeringen kan øke pengebruken enormt og samtidig holde seg godt innenfor regelen for uttak.
– Handlingsregelen vil neste år gi rom for å bruke 460–470 milliarder kroner. Det er nesten 100 milliarder mer enn budsjettet for 2023 la opp til å bruke. Pengebruken bør komme godt under 3 prosent av Oljefondets verdi, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.
Klokken 06:30 Finansminister Trygve Slagsvold Vedum tror skattegrepene i statsbudsjettet vil bli tatt godt imot. Han varsler at det vil komme noen lettelser.
Det sa Vedum da han møtte pressen utenfor statsrådsboligen på Gimle i Oslo fredag morgen.
– Ting er litt lysere i år enn i fjor. På skatte- og avgiftssiden vil det komme noen lettelser, sier finansministeren.
– Men dette er gjort innenfor en ansvarlig og trygg ramme. Det vil ikke komme som noen overraskelse på de som jobber med å sette renten, sier han videre.
