Varsler oppstart for fire større veiprosjekter i 2025
Kl. 13.26: Dette er de fire prosjektene:
- E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 i Akershus (8,1 mrd.)
- E6 Megården–Sommerset i Nordland. Vil erstatte 6 tunneler som bryter EUs regelverk (7,4 mrd.)
- E134 Røldal–Seljestad i Vestland (5 mrd.) vil erstatte Røldalstunnelen fra 1964, som blant annet er plaget med kondens.
- Skredsikringsprosjektet rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland (1,6 mrd.)
En ny Oslofjordforbindelse vil medføre at den undersjøiske Oslofjordtunnelen, som i dag er en ettløpstunnel, vil få et nytt, parallelt tunnelløp. Hensikten er å gi en kraftig forbedring av sikkerheten i en av Norges mest brannfarlige tunneler.
Megården-Sommerset er i dag eneste innenlands forbindelse mellom Nordland, Troms og Finnmark. Når veien er stengt, venter en 11 timer lang omkjøring via Sverige. Et mål med prosjektet er å redusere omkjøringstiden til under to timer
Gigantprosjektet Arna-Stanghelle får 300 millioner i oppstartsmidler
13.08: Fellesprosjektet til 39 milliarder som skal gi 29 km ny E16 og 28 km ny Bergensbane, kom inn i NTP i våres. Målet er å erstatte dagens traseer som er svært utsatt for ras og ulykker, samt å få ned reisetiden for tog og bane.
Høyre om statsbudsjettet: – Grå retning
12.52: Høyres energi- og klimapolitiske talsperson, Mathilde Tybring-Gjedde, reagerer på at regjeringen bruker rekordmye oljepenger på økt offentlig forbruk, framfor tiltak som omstiller Norge.
– Dette er ikke et budsjett for verdiskapning og grønn omstilling, skriver hun i en e-post.
– Regjeringen har i realiteten dratt klimapolitikken ti år tilbake i tid. Dette er et linjeskift i grå retning.
Tybring-Gjedde påpeker at mangel på fornybar kraft er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen, men at budsjettet ikke gir det energi-taktskiftet Norge trenger.
Hun skriver videre at hun forstår at mange miljøorganisasjoner sier at dette er det svakeste klimabudsjettet på mange år.
– Regjeringen har skjerpet Norges klimamål til FN, men svekket klimatiltakene, og innrømmer nå at deres eneste løsning er å kjøpe klimakvoter. De uthuler også CO2-avgiften, som er det viktigste verktøyet i klimapolitikken. Da er det ikke rart at de må avlyse eget klimamål
Kronekurs-smell for F-35-anskaffelsen
12.24: De samlede kostnadene for kampflyanskaffelsen beregnes til 104 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Det er en økning fra 96,3 milliarder kroner i fjorårets forsvarsbudsjett., samt over den prisjusterte kostnadsrammen for prosjektet, som i fjor lød på 97,7 milliarder kroner.
Ny valutakorrigert kostnadsramme settes til 104,8 milliarder kroner, står det i budsjettforslaget.
Regjeringen skriver at økningen skyldes svak kronekurs mot amerikanske dollar. De skriver videre at endringen ligger innenfor valutajusteringsordningen. Vekslingskursen mot amerikanske dollar er lagt til grunn for årets kostnadsanalyse er 10,46 kroner. I fjor opererte de med en vekslingskurs på 9,79 kroner for den delen av anskaffelsen som ikke var fullført på tidspunktet.
.png){kind=logo}
Anslåtte levetidskostander for F-35 øker med 45 mrd.
12.04: Levetidskostnadene for F-35 beregnes til 394 milliarder kroner i regjeringens nye forslag til statsbudsjett. Beregningen omfatter de kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054.
Det er en økning på 45 milliarder fra fjorårets anslag på 349 milliarder. Regjeringen skriver at økningen «hovedsakelig stammer fra prisøkninger for kapabilitetsutviklinger samt økte kostnader for driftsorganisasjonen i levetiden.»
CO2-kompensasjon for fiskeflåten
11.19: Regjeringen foreslår å øke CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 153,6 mill. kroner, til 500,4 mill. kroner. Ordningen skulle egentlig avvikles fra 2025. Departementet vil også vurdere justeringer i gjennomføringen av ordningen, for å sikre bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.
823,5 millioner til grønne omstillingsprosjekter
10.54: I statsbudsjettet for 2025 vil regjeringen videreføre Grønn plattform og legge til rette for en utlysning på 823,5 millioner kroner til nye, treårige prosjekter i perioden 2025-2027.
– Grønn plattform er en ordning for store, ambisiøse forsknings- og innovasjonsprosjekter, og er et viktig tiltak for å sikre lønnsom og bærekraftig grønn omstilling. Regjeringen ønsker med dette å utløse flere og raskere investeringer fra bedriftene i grønne, bærekraftige løsninger og produkter, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.
Grønn plattform er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet gjennom et felles oppdrag til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Virkemiddelaktørene samarbeider også med Enova om ordningen.
Norske oljeprosjekter har blitt 30 milliarder kroner dyrere
10.51: Totalt har utbyggingsprosjektene på norsk sokkel blitt 29,3 milliarder kroner dyrere siden i fjor. I tillegg kommer overskridelser på 1,8 milliarder kroner på prosjekter som er fullført i løpet av året. Det er de nyeste prosjektene som står for de aller største overskridelsene det siste året.
Den største økningen er det Yggdrasil-prosjektet til Aker BP som står for, med en økning på 8,2 milliarder kroner fra utbyggingsplanen. Prosjektet har nå en totalkostnad på 134,4 milliarder kroner og sprekker dermed med seks prosent.
Valhall-Fenris, som også er et Aker BP-prosjekt, har blitt 5,6 milliarder kroner dyrere og er dermed blitt ti prosent dyrere enn opprinnelig planlagt.
Begge disse prosjektene er blant de 30 som får de gunstige skattevilkårene i oljeskattepakken. De er dessuten de største prosjektene som kommer inn under skattepakken og de eneste som har vært til behandling i Stortinget.
Balder X-prosjektet til Vår Energi Og Johan Castberg-utbyggingen til Equinor står for de største økningene totalt sett (les mer lenger ned i saken).
1,2 milliarder til utslippsfrie lastebiler og busser
10.47: Regjeringen foreslår å styrke Enovas arbeid med tungtransport med 1,2 milliarder kroner, for å kutte utslipp fra lastebiler og busser. I tillegg til midlene til Enova, melder regjeringen at de vil legge til rette for lading av tunge biler på døgnhvile- og rasteplasser. Det understreker at det er opp til Statens vegvesen å prioritere hvilke tiltak som skal starte opp, og at dette vil vurderes løpende i 2025.
Endrer FOC-kravet for F-35
10.28: Regjeringen skriver i forslaget til forsvarsbudsjettet for 2025 at integrasjonen av Joint Strike Missile (JSM) for F-35 sannsynligvis ikke fullføres i 2025 som planlagt. JSM-integrasjonen er nødvendig for å kunne erklære full operativ evne (FOC) for F-35. Dette skulle etter planen skje i 2025. «Forsinkelsen vil i så fall ha som konsekvens at F-35 først kan oppfylle alle sine roller når integrasjonen er fullført», står det i budsjettforslaget. Med andre ord vil FOC sannsynligvis ikke nås i 2025.
Regjeringen skriver også at det er naturlig å vurdere kriteriene for kampflyvåpenets operative evne. De skriver at de har justert kravet til samtidig oppdragsløsning fra fire til tre steder for F-35.
Kalte det «voldsom» satsing på Forsvaret – her er fasiten
150 millioner til havbunnsmineraler
10.19: Regjeringen vil bevilge 150 millioner kroner til ressurs- og miljøkartlegging for havbunnsmineraler. Det er behov for mer kunnskap om mineralressursene, om miljøforholdene i de norske dyphavsområdene, og om regionale og lokale strømforhold, skriver regjeringen. Tidligere i år ble et område i Norskehavet og Grønlandshavet åpnet for mineralvirksomhet.
Nye milliardoverskridelser for Johan Castberg-prosjektet
10.16: Prislappen for Johan Castberg-utbyggingen i Barentshavet er nå oppe i 86 milliarder kroner. Totalt sprekker prosjektet nå med nærmere 26 milliarder kroner, en økning på 43 prosent fra utbyggingsplanen. Økningen det siste året er på 2,2 milliarder kroner.
Johan Castberg ankom Barentshavet i august, og skal etter planen starte oljeproduksjonen mot slutten av året. Da er det omkring to år forsinket.
Årsaken er omfattende kvalitetsfeil i sveisene på skroget fra verftet i Singapore, i tillegg til feil i analyseprogram for utmattingsberegninger, som ble oppdaget i 2020.
Hovedårsakene til økningen fra i fjor er at produksjonsskipet har ligget lengre ved verftet på Stord for endelig ferdigstilling, og økning i valutatap.
Balder-prosjektet sprekker med 121 prosent
10.13: Balder-prosjektet er blitt 4,4 milliarder kroner dyrere det siste året, og er nå oppe i en totalpris på 52,2 milliarder kroner. Dermed har prosjektet blitt 121 prosent dyrere enn det som opprinnelig var planen.
I august ble det klart at oppstart av prosjektet blir forsinket igjen. Planlagt oppstart er nå i løpet av andre kvartal 2025.
Balder-prosjektet er dessuten et av prosjektene som kommer inn under oljeskattepakken, og dermed får gunstigere skattevilkår. Det ble vedtatt uten behandling i Stortinget, fordi estimert pris i 2020 var på 19,8 milliarder kroner (23,6 milliarder i 2024-kroner), like under grensen for stortingsbehandling på 20 milliarder.
Prosjektet innebærer at produksjons- og lagerskipet Jotun gjennomgår en oppgradering og forlenging av levetiden. Årsaken til overskridelsene er i hovedsak utfordringer knyttet til koronapandemien og mer omfattende arbeid på oppgraderingen av produksjonsskipet enn ventet.
Viderefører strømstøtten
10.12: Regjeringen setter av 4,8 milliarder kroner i statsbudsjettet for å videreføre strømstøttesordningen i 2025. Regjeringen vil fra nyttår prisjustere innslagspunktet fra 73 til 75 øre per kilowattime. Staten skal fortsatt betaler 90 prosent av kraftprisen over dette nivået, for forbruk inntil 5000 kilowattimar per månad per målepunkt.
181 millioner til IKT-grunnmur og cyberoperasjoner
Utjevning av nettleie
10.08: Regjeringa foreslår å bevilge 18 millioner kroner for å redusere nettleia til kunder i de områdene med høyest nettleie. Nettleie er det forbrukeren betaler for å frakte strømmen til boligen sin.
