KLIMA

Statsbygg om klimasikringen av frøhvelvet: – Vi har verdens øyne på dette prosjektet

Statsbygg jobber på spreng med en varig løsning.

KLIMASIKRES: Slik er anleggsplassen ved Svalbard Globale Frøbank, eller Frøhvelvet i disse dager. Fyllingen rundt det ikoniske inngangspartiet erstattes av en helt ny tunnel med innlagte fryserør. Tekniske funksjoner flyttes til servicebygget, til høyre i bildet.
KLIMASIKRES: Slik er anleggsplassen ved Svalbard Globale Frøbank, eller Frøhvelvet i disse dager. Fyllingen rundt det ikoniske inngangspartiet erstattes av en helt ny tunnel med innlagte fryserør. Tekniske funksjoner flyttes til servicebygget, til høyre i bildet. Foto: Eirik Helland Urke
Eirik Helland UrkeEirik Helland UrkeKI-ansvarlig
6. nov. 2018 - 19:00
SERVICEBYGG: Slik skal det nye servicebygget utenfor Frøhvelvet se ut når det står klart neste år. Til høyre selve Frøhvelvet, til venstre skimtes flystripa ved Svalbard Lufthavn Longyearbyen. <i>Illustrasjon:  Statsbygg</i>
SERVICEBYGG: Slik skal det nye servicebygget utenfor Frøhvelvet se ut når det står klart neste år. Til høyre selve Frøhvelvet, til venstre skimtes flystripa ved Svalbard Lufthavn Longyearbyen. Illustrasjon:  Statsbygg
LONGYEARBYEN: Internasjonalt er det mest kjent som Dommedagsvelvet, The Doomsday Vault. Det er Svalbards største attraksjon og kåret til verdens sjette beste oppfinnelse av Time Magazine.
 
Det var kanskje ikke så rart at verdenspressen fattet enorm interesse i 2016, da permafrosten sviktet og vannet begynte å renne i inngangspartiet på Svalbard Globale Frøhvelv, som ligger rett utenfor Svalbard Lufthavn Longyearbyen.
 

En alvorlig vekker

Hvelvet skal sikre verdens matforsyninger for evigheten, men allerede etter åtte år banket klimaendringene på døren. Smeltevannet truet aldri selve frølageret, men det la seg inne i tunnelen og satte blant annet nødaggregatene ut av spill. Det ble en alvorlig vekker. 
 
Nå er hele området sperret av, og Statsbygg jobber på spreng med det som skal bli en varig løsning for Frøhvelvet. Hele tunnelen støpes på nytt, med innlagte fryserør og en frysematte nederst, før den originale massen legges over. 17.000 kubikkmeter masse er allerede gravd ut.
 
– Vi skal rett og slett hjelpe permafrosten i gang, forklarer Hege Njaa Aschim i Statsbygg.
 
En spesiell utfordring er at betongen må blandes på stedet, der man på fastlandet ville kunne transportere ferdig masse.
 

Flytter varmekilder

TUNNEL: Her kobles inngangspartiet på adkomsttunnelen. <i>Foto:  Statsbygg</i>
TUNNEL: Her kobles inngangspartiet på adkomsttunnelen. Foto:  Statsbygg
Et annet viktig tiltak er å flytte alle varmekilder ut av selve anlegget. Det inkluderer mennesker. Tekniske installasjoner flyttes til et servicebygg 40 meter unna, der det også blir rom for frømottak og andre administrative funksjoner. Bygget er under oppføring nå, og er i likhet med det ikoniske inngangspartiet designet av det kjente arkitektbyrået Snøhetta.
 
Strømforsyningen sikres med eksternt aggregat, og det legges inn redundans på de mest kritiske funksjonene. Den siste skansen av sikkerhet er det selve permafrosten som står for. Lagringen foregår i egne haller 150 meter inn i fjellet.
 

Bygger for framtiden

– Lager dere nå en løsning som kan vare for evigheten?
 
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg. <i>Foto:  Mette Randem/Statsbygg</i>
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg. Foto:  Mette Randem/Statsbygg
– Vi sier i hvert fall at vi bygger for framtiden. Klimaeffekten vi så i 2016, var noe vi ikke kunne forutse bare 10 år tidligere. Denne gangen legger vi på litt ekstra hele veien, vi må være forberedt på at ting kan bli enda et hakk verre. Derfor er vi trygge på denne løsningen i et langsiktig perspektiv, sier Hege Njaa Aschim til TU.
 
Hun varsler at det vil komme mange færre mennesker inn i Frøhvelvet framover. Bare de mest nødvendige ærender, som selve frøleveransene, vil bli godkjent. Alt for å begrense varmeutviklingen inne i lageret.
 

Aktivt servicebygg

FRØLAGERET: Dypt inne i hvelvet lagres over en million frø. <i>Foto:  Riccardo Gangale</i>
FRØLAGERET: Dypt inne i hvelvet lagres over en million frø. Foto:  Riccardo Gangale
Det nye servicebygget vil kunne dekke de fleste av behovene som tidligere krevde besøk inne i anlegget, både av teknisk og mer seremoniell art. Mange av donorene ønsker nemlig en egen overleveringsseremoni når de kommer med nye bidrag til frølageret. Dette skal servicebygget kunne gi plass til.
 
Bygget som reiser seg utenfor Frøhvelvet, er solid fundamentert med stålpåler som er boret ned i fjellgrunnen.
 

Ønsker besøkssenter 

Reiselivsnæringen på Svalbard har opplevd en enorm interesse for Frøhvelvet blant turister som kommer til øya, men de har aldri hatt noe annet enn inngangspartiet å vise fram. De ønsker seg et eget besøkssenter i Longyearbyen. 
 
– Å bruke servicesenteret som besøkssenter er ikke noe vi har vurdert spesielt i denne omgang, men det er heller ikke noe vi avfeier. Det kan finnes noen muligheter her, og det kan også finnes løsninger andre steder i Longyearbyen. Vi utelukker ingen muligheter, men vi har ikke planlagt for dette i denne omgang, sier Hege Njaa Aschim til TU.
 
Nå er det klimasikringen som har fullt fokus for Statsbygg-teamet som jobber med Frøhvelvet. De legger ikke skjul på at dette er et helt uvanlig prosjekt.
OPPGRADERER: Slik så inngangspartiet ut for noen uker siden, med det nye servicebygget under oppføring til venstre. Bygget er solid fundamentert med stålpåler. <i>Foto:  Statsbygg</i>
OPPGRADERER: Slik så inngangspartiet ut for noen uker siden, med det nye servicebygget under oppføring til venstre. Bygget er solid fundamentert med stålpåler. Foto:  Statsbygg
 
– Vi har verdens øyne på dette prosjektet. For Norge er dette ekstremt viktig å ta på alvor. Oppdraget er jo å ta vare på framtidens matproduksjon i verden. Det betyr enormt mye for vårt omdømme at dette skal fungere. Det er vi veldig ydmyke for, sier Hege Njaa Aschim.
 
Utbedringsarbeidene på Frøhvelvet er planlagt å fullføres i løpet av mai 2019. Statsbygg forteller at prosjektet er svært krevende, men likevel helt i rute.
 
Det er Nordisk Genressurssenter som er ansvarlig for virksomheten i Frøhvelvet, som også finansieres av Landbruksdepartementet og det internasjonale fondet Crop Trust.
 
 
Frøhvelvet før utbedringen. <i>Foto:  Statsbygg</i>
Frøhvelvet før utbedringen. Foto:  Statsbygg
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.