Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima
I år er det 50 år siden «flagget fulgte flesket» og danskene sa ja til EU (daværende EF) – og Norge sa nei. I sin nyttårstale markerte den danske statsminister Mette Frederiksen dette med å heve ambisjonene i klimapolitikken. Det betyr også å skjerpe Danmarks klimaprofil i EU.
– EU skal være en klimaunion, med Danmark som foregangsland, slo hun fast i talen til det danske folk.
Blant de helt konkrete tiltakene Frederiksen nevnte i sin nyttårstale, var grønne flyruter.
– Når andre land i veden er for langsomme, skal Danmark gå foran, sa hun.
Statsministeren understreket at dette også gjelder i flytrafikken, som hun viste til er meget skadelig for klimaet.
– Vi skal gjøre det grønt å fly, sa hun og la til:
– Derfor er det regjeringens ambisiøse mål at senest i 2025 skal danskene ha mulighet til å fly grønt på en innenriksrute. Senest i 2030 skal vi kunne fly helt grønt innenriks i Danmark.
Hun understreket at dette kom til å bli vanskelig, men at det ville la seg gjøre.
Du kan lese hele talen her.
Omstridt økt CO2-avgift
Den danske statsministeren, som er leder i Aps danske søsterparti, varslet også innføringen av en ny og tøff CO2-avgift. Dette kommer til å bli en het potet i Danmark. Dansk Industri (DI) som tilsvarer NHO i Norge, er for å øke CO2-avgiften, men vil kutte i energiavgiftene, slik DI skrev i en artikkel for kort tid siden.
.png)
Frederiksen understreket i sin nyttårstale at prinsippet er at de som forurenser, må betale.
– Mange er i gang med å omstille seg, for andre vil det ta lengre tid. Men utgangspunktet er enkelt: Det er et dansk prinsipp om at de som har de bredeste skuldrene skal bære mest, sa hun og konkluderte:
– Det gjelder også i den grønne omstillingen. Hvis du slipper ut CO2, så skal du betale.
Strid innad i EU
Signalene fra den danske statsministeren om en tøffere klimaprofil i EU, kommer på et tidspunkt da EU sliter med å samle seg om klimapolitiske tiltak.
Senest i desember ga EUs stats- og regjeringssjefer opp å enes om formuleringer om energikrisen. Grunnen var at flere land ville ha tiltak som både grep inn det frie markedet for energi, regulere kvotemarkedet og skyve på noen av de ambisiøse forslagene til klimalover, kalt «Fit for 55». Dette er en lovpakke som skal sette EU i stand til å nå målene om 55 prosent kutt i 2030. Denne er nå til behandling i Rådet (medlemslandene) og i Europaparlamentet, det er en omfattende prosess som kanskje ikke er ferdig før i 2023.
Elflyet skal ta 100 passasjerer og kunne fly i én time
