66 år etter bombene over Hiroshima rammes Japan av en ny atomulykke i Fukushima. Nå er det ikke krig som utløser livsfarlig radioaktiv stråling, men kjernekraft som energikilde.
Tross sin historie med en etterkrigsgenerasjon preget av senskader er Japans paradoks at landet har bygd mye av sin økonomiske framgang på kjernekraft. De har utviklet verdens tredje største økonomi, men de siste årene også stor statsgjeld.
Forskerne ved Institutt for energiteknikk i Halden har samarbeidet nært med kjernekraftverkene i Japan og vet at japanerne har vært svært opptatt av sikkerhet.
De har med erfaring fra mange jordskjelv bygd sine kraftverk for å stå imot naturkreftene. Men de hadde ikke tatt høyde for en tsunami-katastrofe som slo ut alt de hadde av nødaggregater.
Kjernekraft har alltid vært omstridt. Etter hver ulykke, som på Three Miles Island(1979) og Tsjernobyl(1986), har denne industrien havnet i en politisk og moralsk krise. Ingen ønsker å investere i en form for energiforsyning som kan gjøre livstruende skade.
31 land opererer i dag 442 kjernekraftverk som produserer 17 prosent av verdens energiforbruk. Noen land har gjort seg helt avhengige av kjernekraft. Frankrike får i dag 75 prosent av sin energi fra slike verk, men de har ingen sikker avfallsløsning.
Miljøbevegelsen har vært mer opptatt av å redusere bruken av fossile brensler enn å kjempe mot kjernekraft. Det har vært lettere å argumentere for at olje og gass har en mer negativ effekt på klimaet enn kjernekraft som er ren så lenge man har en sikker håndtering av avfallet.
På 70-tallet gikk mange nordmenn med “Nei til atomkraft”-buttons. Tsjernobyl satte en stopper for bygging av nye kraftverk, noe som førte til at de gamle fortsatt holdes i gang gjennom oppgraderinger. Som i Fukushima.
Finland åpner snart verdens største kjernekraftverk(Olkiluoto 3) med en avfallsløsning som ekspertene mener vil være sikker. De nye kjernekraftverkene bygges med en sikkerhetsteknologi som trolig ville hindret slike eksplosjoner vi har sett i Japan.
Katastrofen har demonstrert at mange av dagens kraftverk bør stenges og rives fordi de er gamle og bygd i områder som risikerer jordskjelv og tsunamier. Nye krav må stilles til beliggenhet og sikring.
I et overordnet perspektiv kan man argumentere for at en satsing på fornybare energikilder som vann, vind og sol er viktigere enn noen gang, både i forhold til frykten for klimaendringer og faren for store ulykker.
Men heller ikke naturens egne kilder er sikret når naturens krefter overgår menneskelig fantasi.
