Norsk næringsmiddelindustri klarer ikke å oppfølge EUs krav til sporbarhet.
Det finnes ikke god nok informasjon om kjøttets bevegelser fra dyrene blir født, slaktes, nedskjæres, pakkes og merkes til det blir kjøpt i butikken av forbrukerne.
Dette kan skape store problemer i krisesituasjoner.
– EU stiller svært strenge krav som ikke alle klarer å etterleve ennå. Men vi samarbeider med næringen for å få bedre oversikt og sporbarhet i kjøttbransjen, sier Jostein Dragset, seniorrådgiver i Mattilsynet.
Mangler felles registre
I Norge finnes det en rekke dataregistre med viktig informasjon om matkjeden, blant annet fra veterinærer, produsenter og slakterier. Men det finnes ingen kobling mellom dem.
Det er ikke engang alle som er elektroniske. Dermed kan viktig informasjon bli oversett i alvorlige situasjoner.
– Det vil være nyttig å koble sammen informasjon om dyrenes fødested, eventuelle forflytninger og sykdomshistorie i den samme databasen. Derfor arbeider vi med å etablere en elektronisk kobling av alle de ulike datakildene. Da vil man raskt kunne finne all relevant informasjon på samme sted.
– Men hvorfor er ikke dette gjort tidligere?
– Vi er ikke pålagt å gjøre dette. Mattilsynet har tatt initiativet fordi vi tror det vil være hensiktsmessig å ha bedre oversikt over hele verdikjeden.
Viktig i kampen mot sykdomsutbrudd
– Ville en slik database gjort arbeidet med e.coli-utbruddet enklere?
– Jeg kan ikke si om det hadde hjulpet i denne situasjonen fordi vi har så spredte tilfeller at det vil være svært vanskelig å finne kilden til smitten. Men et dataregister ville vært til stor hjelp etter at kilden er funnet, sier Dragset.
Han forteller at det i første omgang jobbes med å få etablert et samkjørt dataregister for fjørfe. – Det er her det brenner mest på grunn av fugleinfluensatrusselen. Ved et utbrudd vil det være særdeles viktig å få full oversikt over den berammede bestandens historie.
