BYGG Sverige og Norge er ulike på flere vis.
I Teknisk Ukeblad nr.2506 står det at «mens de fire største entreprenørene i Sverige står for 80 % av kjedenes omsetning, tar de fire største norske entreprenørene ikke mer enn 20 % av av kjedenes omsetning».
Det har vært slik at i Sverige bodde 80 % av befolkningen i boligblokker, mens 20 % hadde egne hus. I Norge bodde 20 % i boligblokker, mens 80 % bodde i egne hus. Om det er slik i dag, vet jeg ikke.
For noen år siden underviste jeg på Arkitekthøskolen i Oslo. Studentene hadde som oppgave å tegne boliger i nærheten av Moeleven Bruk og var nysgjerrige på om det ble rimeligere boliger av det. «Nei» sa folk de møtte der omkring, «det er snekkerlagene som bygger billigst. Tre- fire som jobber sammen, og regnskap og slikt på gjort på lørdagen». Ingen møter. Ingen administrasjon.
Da svenske landslagsspillere hadde vært sent ute, mot reglene, ble de sendt hjem. Det norske laget har ikke slike regler, og Hareide går ut fra at spillerne opptrer fornuftig.
I Trondheim kunne man sammenligne «sosiale kostnader» i to områder. Der hvor alt var ferdig til innflytting, og der folk tok et tak for å hjelpe hverandre. «De sosiale kostnadene» var høyere der alt var ferdig og klart til innflytting. Selvbyggerne ble kjent med hverandre gjennom sine små gjøremål og hjelpsomhet.
Antoine de St.Exupery, forfatteren til «Den lille prinsen» , har også skrevet en bok som heter «Citadellet». En fyrste snakker til sin sønn: «Om du vil ødelegge et folk, så gi det gaver».
Det er forunderlige forskjeller på Sverige og Norge. Det er sagt om oss at vi jobber mindre en svenskene. Men det ser ut til at vi får gjort like mye. Kan årsaken være at svenskene har vokst opp med et føydalsamfunn og slik sett venter på beskjeder, mens nordmannen tar flere avgjørelser på egen hånd? Og i det små?
Jeg bodde for mange år siden i Canada. Det var på den tiden Trudeau var statsminister. Fiskeriministeren het Romeo Le Blanc. Jeg møtte fiskere fra Tromsø som hadde tilhold på Newfoundland. Fiskeriministeren besøkte dem fordi han forundret seg over de store kvalitetsforskjellene på fisk fisket av store canadiske selskaper og de norske. Det ble sagt at en stor del av den fisken som ble sendt fra Canada til Storbritannia ble returnert på grunn av dårlig kvalitet. Folka fra Tromsø hadde det klart. De hadde få båter, folk tok ansvar i det små, mens de canadiske selskapene hadde mange tusen ansatte.
Hvordan skal det gå med fiskeoppdrett i Norge om alt eies av noen svært få. De som i tidligere tider het profitører?
Å kjøre drosje i Nord-Amerika var ikke alltid en glede. I en liten by i nærheten av Ontario var drosjene strøkne, velholdte og rene. Hvordan kom det seg. «Jo», sa ”sjåføren,«vi eier en to-tre drosjer, har en drosjesentral, og det er våre biler. Mine biler». Trøndertaxi har svært rene og velholdte biler.
Skal det være slik at innkjøpsordninger av byggevarer skal være med på å bestemme hva slags samfunn vi skal ha ?
Drømmen om et menneskelig samfunn kan være avhengig av om vi skal kunne ta hånd om våre egne skjebner, sammen med medmennesker, eller om vi skal motta gaver. Og stønader. Og skape profitt.
Paul Irgens
