Selvfølgelig hadde det vært bra. Veldig enkelt og billigere. Men det er flere årsaker til at vi har så mange. Krav om stadig bedre teknologi driver utviklingen av nye standarder. I tillegg liker ikke de store selskapene å betale lisenspenger til hverandre derfor llager de sin egen standard. Det er jo vi forbrukere som må betale kalaset likevel.
Det kan være lurt å tenke på minnekort som familier. Innen hver familie har kortene utviklet seg mot større kapasitet og mange har mange har fått fysikk mindre medlemmer.
CF
Det første minnekortet som fikk stor utbredelse og som fortsatt er i utstrakt bruk er CD – CompactFlash. Kortet stammer fra selve moderskipet til det som skulle stikkes inn i bærbare PC-er PCMCIA-kortet og var i praksis en liten versjon av dette som kunne stikkes inn en PCMCIA-dokk.
Det vinnes to typer CF-kort, type I og II og det som skiller dem er tykkelsen på henholdsvis 3,3 og 5 mm. CF-kort har en kapasitet på opptil 137 GB. CF-kort av type II finnes også med mikroharddisk på inntil 20 GB i stedet for flashminne.
MMC
MMC eller MultiMediaCard var et meget populært minnekortformat, men i dag har SD-kort overtatt bruksområdet. Det har samme form som et SD-kort, men er litt tynnere. Derfor kan det brukes i alle SD-kortlesere, men det motsatte er ikke alltid like greit. Det finnes også to mindre varianter av MMC.
SD
SD-kortet eller Secure Digital har sine røtter i MMC-kortet, men da det kom i 1999 hadde det støtte for kryptering. Derav ”fornavnet” Secure, selv om denne funksjonaliteten nesten aldri brukes. SD-kortet er det langt mest populær formatet til nå og brukes av svært mange kamera og dingseprodusenter. I tillegg har de mange moderne bærbare PC-er innebygde SD-kortlesere.
Det vanlige SD-kortet har to mindre formater; Mini og Micro. Mini er veldig lite brukt, men Micro er blitt veldig utbredt. Slike kort selges i sett med dokk for både Mini og vanlig SD.
SDHC
Mens SD-kortet stopper på 2 GB er grensen brutt med SDHC (High Capasity). Dessverre representerer dette er brudd med kompatibiliteten fordi de nye kortene ikke kan leses i de gamle leserne. Bærbare PC-er kom med lesere for SDHC fra sommeren 2007 har. De som ikke har slike lesere innebygget kan bruke en ny multikortleser, eller en USB-pinne med SDHC-sprekk. SDHC kommer også med en klassifisering som for tiden går i trinnene 2, 4 og 6. Det er viktig for alle som bruker slike kort i videokamera. Her er jevn skivehastighet helt vesentlig og tallene står for garantert minimum skrivehastighet. I forhold til den toppytelsen kortet kan være merket med, slik som 20 til 40 MB/s, kan den garanterte synes latterlig lav.
Memory Stick
Memory Stick er Sonys svar på MMC og SD. Kortet har en lang historie og den første varianten er nesten ikke i bruk lenger. De to variantene som er mest utbredt i dag er Memory Stick PRO Duo, som er litt mindre enn et SD-kort, og Memory Stick Micro (M2) som er Sonys svar på MicroSD. Siden Somy er en stor leverandør av videokameraer har de nå lansert Memory Stick i Mark2-utgave som skal garantere skrivehastigheten slik at det ikke skjer brudd i videostrømmen.
xD-kortet
xD-kortet er en standard som eies av Fujifilm og Olympus og som brukes i deres kameraer. Det er lite utbredt og koster mer cg er ikke like raskt som nye SDHC-kort. Det kan heller ikke leses i alle multikortlesere.
