For to år siden reiste NASAs romsonde gjennom komethalen til Wild 2, 389 millioner kilometer fra jorda, og fanget opp støv.
For første gang i historien bringes slikt støv tilbake til jorda.
NASA håper komethalestøvet kan gi svar på fundamentale spørsmål om kometer og opprinnelsen tiøl solsystemet.
Fallskjerm
Etter planen skal Stardust utløse en kapsel 32 kilometer over jorda. Kapselen bremses av en fallskjerm før den - forhåpentlig - lander mykt med sitt innhold av stjernestøv i Utahs saltørkenen i USA søndag morgen i 7-tida.
NASA sendte Stardust opp fra jorda 7. februar 1999. På sin nær syv år lange tur, har Stardust tilbakelagt tre omløp rundt sola. Stardust er den første NASA-ferden som i hovedsak studerer en komet.
Støvsamling
På vei mot målet, kometen Wild 2, har Stardust ved to anledninger samlet inn "interstellart støv" - det vil si støv som befinner seg i rommet mellom planetene.
For to år siden passerte Stardust gjennom komaen, eller komethalen, til Wild 2. Da samlet sonden inn prøver av kometstøv. Ved passering var Stardust ca. 240 kilometer fra kometens kjerne.
Mer info
Du kan lese mer om Stardust-oppdraget og finne linker til web-cast på disse NASA-sidene .
Dette skriver Norsk Romsenter om støvoppsamlingen:
Oppsamlingen av støv foregikk med en utfoldbar innretning som har form som en tennisracket . Den har et areal på omtrent 1000 kvadratcentimeter og kan snus. Den ene siden ble brukt til å samle opp støv underveis.
Før møtet med komethalen ble innretningen snudd slik at kometstøvet befinner seg på den andre siden.
Luftgele
Oppsamlingselementet som sitter i anretningen er aerogel. Aerogel er et superlett stoff - silisiumdioksid - som består av 99,8 prosent luft og veier derfor nesten ingenting. Aerogel er som navnet tilsier en slags "gele" med blågrå farge, og det sitter 130 enheter av aerogel på hver side av innsamlingsinnretningen.
Mikroskopisk
Cellene med aerogel er laget slik at materialet har større tetthet lenger inn i cellen. Dermed er cellene nærmest gjennomsiktige ytterst, noe som gjør det lettere å se partiklene som er samlet opp.
Partiklene må studeres i mikroskop, for de har en størrelse som varierer fra en mikrometer (omtrent 1/100-del av et menneskehår) til en millimeter.