FROHAVET: Vinden pisker regnet mot vinduene på broen KNM Roald Amundsen, en av Sjøforsvarets nye fregatter.
Det blåser så kraftig i Frohavet, utenfor kysten av Trøndelag, at skipssjefen har forbudt mannskapet å ferdes på dekket.
– Det er 60 knops vind. Da nærmer vi oss orkan, gjør vi ikke? spør assisterende vaktsjef.
– Nei, det er 70 knop, det, svarer vaktsjefen, mannen som styrer operasjonene på broen om bord i det splitter nye fartøyet.
Krig
Sammen med søsterskipene, oppkalt etter polheltene Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup, øver de på maritim krigføring i havet utenfor trøndelagskysten.
Skipene «leker gjemsel» mellom holmer og skjær utenfor Fosen. Krig skal simuleres og Fridtjof Nansen har fått flere treff, blant annet i motoren.
Halvert styrke på 20 år
De siste årene er Sjøforsvaret mer enn halvert i forhold til tidligere 1989, men med fem fregatter, seks nye missiltorpedobåter og seks relativt nye minesveipere har Norge Europas mest moderne marine klar til bruk.
Tre av Sjøforsvarets nye fregatter er levert. I 2010 er alle fem fartøyene operative og Forsvarets største anskaffelse til nå, 21 milliarder kroner, er klar til bruk.
– Vi har fått nye fartøy, nytt utstyr og ny teknologi som gir oss en av Europas mest moderne mariner, forteller kommandør Henning Amundsen, ansvarlig for planlegging i Kysteskadren.
Ubåter
Neste innkjøp blir et nytt forsyningsfartøy, som skal leveres rundt 2012. Etter det står nye ubåter for tur.
– Med Nansen-klassen og Skjold-klassen blir marinen mer effektiv. De har fått samme kanon og samme sjømålsmissil, som gir en enorm slagkraft og rekkevidde, legger han til.
Han forteller at Marinen har fått en mer fleksibel flåte som kan reagere raskere, med større rekkevidde enn tidligere.
Før måtte fartøy plasseres langs hele kysten for å ha samme reaksjonstid som nå.
– De nye MTB-ene går i 60 knop og er mye mer robuste enn tidligere. Fregattene er unike, og vi har aldri hatt fartøy med så gode sjøegenskaper tidligere, sier Amundsen.
– Et mer komplett system
Skipssjef på KNM Roald Amundsen, Hans Petter Midttun, har lang fartstid fra den gamle Oslo-klassen. Nå står han støtt på broen, ser utover det opprørte havet og forteller Teknisk Ukeblad at Sjøforsvaret nå har fått et mer komplett system med bedre overlevelsesevne enn tidligere.
I motsetning til tidligere kan fartøyet forsvare seg i tre dimensjoner: Mot ubåter, på overflaten og mot kampfly.
Større forståelse
Fregatten har akkurat avsluttet øvelsen Multinett II hvor en serie eksperimenter knytter alle de fire forsvarsgrenene sammen.
Blant annet ved hjelp av det nettverksbaserte kommunikasjonssystemet Link 16, som brukes for å utveksle taktisk sanntidsinformasjon mellom enheter i Forsvaret. Kampfly har flydd i lav høyde over Trøndelag og øvd på nettverksbasert krigføring sammen med fregatter og styrker på land.
– I et mindre forsvar må man være smartere enn motstanderen. Før gikk all informasjon om situasjonsforståelsen til ledelsen på land og det var mindre grad av forståelse hos de enkelte enhetene. Nå er situasjonsforståelsen større hos alle enhetene og de utfyller hverandre, sier han.
Fregattene er utstyrt med Link 16, et nettverksbasert kommunikasjonssystem som brukes for å utveksle taktisk sanntidsinformasjon mellom enheter i Forsvaret.
Kommunikasjonen foregår på Ultra High Frequency (UHF) eller over satellittkommunikasjon, SATCOM, med stor robusthet mot jamming.
– Vi er fryktelig mobile
Det er enklere å utveksle informasjon og bygge et bilde over trusselsituasjonen.
Fregattene blir Norges nye øyne på havet og øker samtidig tilstedeværelsen i norske farvann.
– Vi er fryktelig mobile. Jeg kan skifte kurs, og i morgen er jeg 1100 kilometer nærmere målet, sier skipssjefen.
Han presiserer samtidig at krigsskipet kan brukes til mer enn bare militærmakt.
– Fregatten er ikke bare kampkraft og vold. Jeg har mekanikere, ingeniører, leger og sykepleiere om bord. Vi kan bidra til redningsoperasjoner. Jeg har personell som kan drive maritim brannslokking. Jeg har med meg dykkere. Jeg kan slepe. Vi evner å hjelpe andre, sier han.
Tragedie
Det fikk KNM Roald Amundsen prøvd seg på kun få timer etter at Teknisk Ukeblad gikk om bord. En knapp time over midnatt, like utenfor Kristiansund, vekket en skingrende høy alarm mannskapet og skipssjefen kommanderte alle til byssa.
En mann hadde gått ut i kajakk, men ikke kommet tilbake til avtalt tid. Ute blåste det friskt og Hovedredningssentralen anmodet fregatten om å lede redningsarbeidet. Etter kort tid ble kajakken funnet, tom.
Få timer etter det fant et Sea King-helikopter mannen. Omkommet.
Øker redningskapasiteten
Midttun mener fregattene øker redningskapasiteten i norske farvann drastisk. Det bidrar blant annet de ennå ikke ankomne helikoptrene NH-90 til.
Helikopterdekket på kan også redusere et Sea Kings avstand til en flyplass og dermed øke den totale redningskapasiteten.
– Tenk deg når et cruisefartøy brenner. Og jeg sier når, ikke hvis. Å evakuere 2000 personer gjør du ikke med ett enkelt redningshelikopter. Jeg vil si at den norske redningsberedskapen er blitt mye bedre, sier skipssjefen.
Milliarder
Fregattkjøpet er så langt den største anskaffelsen i Forsvarets historie. 21 milliarder kroner kostet de fem fartøyene, alle sammen oppkalt etter norske oppdagere.
Orlogskaptein Stig Nilsen forklarer at å bygge et militært fartøy er mye dyrere enn et sivilt, blant annet på grunn av helt andre krav.
– Et sivilt fartøy er bygget for å vare i 10 til 15 år. Dette fartøyet skal vare i 25 til 30 år. Det stiller store krav til byggingen. Til maling, til stål og så videre, forteller han.
– Fire milliarder kroner er ganske mye penger, og vi skal ha respekt for det beløpet som er brukt. Men andre NATO-lands mariner sier at de gjerne skulle fått så mye som vi har fått, for så lite penger, legger skipssjef Midttun til.
Les mer om de nye fregattene:
