– For å dekke de behovene som vi ser avtegne seg de nærmeste årene, trenger vi mange nye terawattimer (TWh). Vi har ingen alternativ fornybar energikilde til vannkraft som kan gi den nødvendige mengde ny energi, sier konserndirektør Bjørn Blaker i Statkraft til Teknisk Ukeblad.
Dessuten er det en selvsagt forutsetning at også nye energikilder skal være lønnsomme, understreker Blaker. De store vannkraftutbyggingene er kommet i et annet lys etter at statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale varslet at tiden for de store utbyggingene av vannkraft er over.
Hittil har vannkraftprosjektene vært klassifisert som enten vernet eller frigjort for utbygging i Samlet Plan. Etter statsministerens nyttårstale er hensynet til natur og miljø blitt viktigere enn tidligere. – Vannkraften vil for alltid være den dominerende energikilde i Norge. Den vil bli tatt vare på og utnyttet. Vi vil i enda sterkere grad enn før prioritere å videreutvikle våre kraftanlegg, forsikrer Blaker.
At hensynet til natur og miljø skal vektlegges sterkere, betyr etter Blakers mening ikke stans i alle utbygginger. Men utbyggingene må gjøres annerledes enn før.
Nye energikilder
– Statkraft har lagt ned et stort arbeid i vindkraft, sjekket ut de beste vindstedene i Norge og fått tre konsesjoner på til sammen 0,8 TWh årlig med ny vindkraft. Dette vil innebære bygging av 130 vindkraftanlegg som vil gi en betydelig kraftproduksjon, men et forholdsvis ubetydelig bidrag til å dekke gapet i kraftbalansen som vi ser avtegne seg de nærmeste årene, understreker Blaker. Vindkraften er godt egnet til samkjøring med vannkraft. Når vinden løyer, stilner vindkraften og tilsvarende vannkraft må kjøres opp.
– Men er det mulig å bygge lønnsomme vindkraftverk til dagens kraftpriser?
– Dagens kraftpriser legges ikke til grunn. Morgendagens kraftpriser er det eneste interessante. Vindkraftteknologien nærmer seg nå et nivå hvor den er økonomisk utnyttbar, men vi er ennå avhengig av støtteordninger for at den skal være lønnsom, sier Blaker.
Vindkraften er ren, fornybare energi, men likevel har det oppstått strid om hvor miljøvennlig vindkraften er. Miljøvernorganisasjoner står på hver sin side i debatten. – Vi legger først og fremst vekt på å ha et godt forhold til dem som blir direkte berørt av vindkraftanleggene, som grunneiere og vertskommuner. Vi ønsker et godt samarbeid med dem som avgir naturressursene, forteller Blaker.
Gasskraft
Statkraft eier Naturkraft sammen med Statoil og Hydro. Naturkraft har fått konsesjon og utslippstillatelse for to gasskraftverk og arbeider for å få prosjektene vedtatt. Avgjørelsen faller sommeren 2002.
– Dersom vi beslutter å bygge de to gasskraftverkene, vil vi benytte den sist tilgjengelig teknologien for å få med oss det beste innen rensing av utslipp, lover Blaker. Forurensningsfrie gasskraftverk er ennå langt fra å bli realisert Hydro har lagt ned et betydelig arbeid i CO2-frie gasskraftverk, men konklusjonen er så langt at de vil være ulønnsomme.
Modernisere
Framover blir det enda viktigere enn før å ta vare på de eksisterende vannkraftanleggene. – Vi har vedlikeholdt våre anlegg godt og har lagt stor vekt på å holde dem tilgjengelige til enhver tid. Når gamle konsesjoner etter hvert skal fornyes, er siktemålet å ta vare på eksisterende produksjon, forteller Blaker.
Forandringer i minstevannføring vil i noen tilfeller ikke være forenlig med en optimal utnyttelse av anleggene. Blaker tar det for gitt at statsministerens nyttårstale ikke stenger for å utvide kraftanlegg ved å knytte nye elver og bekker til eksisterende kraftstasjoner.
– Ved å installere mer maskinkapasitet kan vi få ut mer kraft i øyeblikket (effekt). Det vil være aktuelt, men det blir ikke mer elektrisitet av det. Tilgangen på vann er i hovedsak gitt, sier Blaker.
Statkraft har prosjekter under utvikling som skal gi ekstra energi på 1 TWh (en milliard kilowattimer). Slike prosjekter krever uansett ny konsesjon. Blaker kan ikke gi det eksakte tallet for hvor mye ny energi denne typen prosjekter vil gi. – Hvert prosjekt må vurderes for seg. Lønnsomheten er avgjørende, understreker Blaker.
Belastning
Regjeringen droppet de planlagte utbyggingene av vassdragene i Bjøllåga, Melfjord og Beiarn. Blaker innrømmer at prosessen fram til dette vedtaket var tung for Statkraft. – Den vanskelige fasen var i den perioden det var mye negativ oppmerksomhet rundt utbyggingene. Men da det kom en beslutning fra vår eier om at utbyggingene skulle stanses, var det greit. Eieren bestemmer jo hva vi skal gjøre, sier Blaker.
Han mener at det er Statkrafts oppgave å ivareta de naturressurser selskapet er tildelt, og Statkraft er etablert for blant annet å utvikle vannkraft i Norge. Det skal nasjonen og staten som eier nyte godt av. – Prosessen fram til stansen i Saltfjellet var en belastning, mest fordi prosjektene er vurdert som gode, lønnsomme og naturvennlige utbygginger med den teknologien som vi i dag har tilgjengelig, forteller Blaker.
Han påpeker at Stortinget ikke har endret de gitte konsesjoner. Det er eieren ved Olje- og energidepartementet som har bedt Statkraft ikke gå videre med disse prosjektene, mens Stortinget ikke har uttalt seg ennå. Det har så vidt vites ikke skjedd noen gang i at Stortinget har trukket tilbake en vannkraftkonsesjon som er gitt. Konsesjoner har vært påregnelige slik at kraftselskapene har kunnet planlegge ut fra dem.
Klimaendringer
– Det er ikke avklart om utviklingen i nedbør og temperaturer de siste årene vil fortsette. Den har vart for kort tid til at en kan avgjøre om dette er av varige karakter. Men det kan se ut som om klimaet er inne i en endring med høyere temperaturer, og mer nedbør, som gir mer tilsig. I en slik situasjon vil det være et paradoks om videre utvikling av den fornybare energikilden vannkraft, som garantert ikke produserer klimagasser, skulle velges bort, påpeker Blaker.
Statkraft ser også på andre energibærere, deriblant hydrogen, som kan utvinnes fra vann og kobles sammen med vindkraft. Restproduktet ved hydrogenforbrenning er rent vann og ingen klimautslipp. – Hydrogen er en lovende energibærer. Men forutsetningen er at den kan produseres på en miljøvennlig måte. Vi kan med letthet trekke hydrogen ut av naturgass, men da får vi CO2 som avfallsprodukt. Den andre måten er å produsere hydrogen fra vann. Til det trenger vi energi. Det kan for eksempel vindkraften benyttes til, forteller Blaker.
Saltkraft
Statkraft har de siste årene drevet et prosjekt på saltkraft. Norske vannkraftprodusenter har gode forutsetninger for å utvinne saltkraft. Norge har enorme mengder ferskvann som møter saltvann ved elvemunninger. Her kan man gjennom et membran oppnå en kraft, det vil si trykk, som kan brukes til å produsere elektrisitet. Metoden kalles trykkretardert osmose.
Dermed kan elvevannet utnyttes flere ganger, først i vannkraftverk lenger opp i elveløpet og enda en gang ved elvemunningen. De ti største elvene i Norge vil kunne gi ny kraft på rundt 25 TWh. Men selv om laboratorieforsøk viser at metoden fungerer, er det en stor utfordring å utvikle en god membran for å skille salt- og ferskvann. Den kan tidligst være utviklet innen tre til fem år, mener Blaker. Solenergi og bølgekraft engasjerer Statkraft seg ikke i.
