Det er Hordaland fylkeskommune som står bak virkeliggjøringen av det største fylkesvegprosjektet både Hordaland og noe annet fylke har realisert til nå. Med en prislapp på 886 millioner kroner, har staten bidratt med beskjedne 52 millioner kroner.
Prosjektet - som omfatter Jondalstunnelen på 10 050 meter, Ødegårdstunnelen på 580 meter, veg i Nordrepollen på 540 meter, hovedveg i Jondal på 1485 meter og tre bruer – skal først og fremst bidra til å gi Jondalen bedre forbindelse mot Kvinnherad via Folgefonntunnelen mot Odda og E134 over Haukelifjellet.
Landets verste vegforbindelse?
For tross sine vakre bygder langs Hardangerfjorden, har Jondal kommune vært i bakleksa kommunikasjonsmessig i alle år. Enkleste måte å komme seg inn og ut av kommunen er å ta ferga til Tørvikbygd på andre siden av fjorden, som fører videre til Nordheimsund og retning Bergen.
Eneste fastlandsforbindelse er fv 550 som går via Utne til Odda, en vegstrekning som mellom bygda Herand og Utne etter undertegnedes mening må være den smaleste og mest svingete vegstrekning man kan finne her til lands som attpåtil er eneste vegforbindelse med omverdenen.
11 måneder foran skjema
Byggeleder Halvor Solheim i Statens vegvesen kan fortelle om en anleggsfase hvor det meste har gått i prosjektets favør. Åpningen 7.september skjer 11 måneder før den opprinnelige tidsplanen, men som vanlig når et veganlegg skal åpnes, er de siste uke hektiske.
-Ganske tidlig så vi at sikringsbehovet i tunnelen ble mindre enn det som var lagt inn i den opprinnelige planen, og dermed har vi gradvis kunnes justere inn tidskjemaet. Det har med mindre vann og frostsikring, mindre bolting og mindre sprøytebetong, forteller Solheim som skryter av den jobben som hovedentreprenør Kruse Smith AS har gjort.
Økonomisk har prosjektet også gått etter boka, både fordi fylket til slutt valgte det lengste tunnelalternativet, som gjorde at håndteringen av sprengtmassene fra tunnelen ble enklere.
-Grunneierne var veldig positive til å gi plass for fyllinger i begge endene av tunnelen, noe som gjorde at vi slapp å frakte steinen på lekter og deponere i sjøen. Også enklere håndtering massene har tiden, bidratt til å korte inn byggetiden, forteller byggelederen.
En del sprakfjell
De topografiske utfordringene har også gjort sitt at det er blitt mye sprengningsarbeid også på veganlegget utenfor selve tunnelene, og det er blitt mange og høye skjæringer. Inne i tunnelen har de største utfordringene for tunnelarbeiderne vært at med overdekning på over 1000 meter, har det høye presset som fjellet står under gjort at det det har vært en del episoder med sprakefjell.
-Når plutselig store steiner skytes ut av stuffen på grunn av det høye trykket fjellet står under, er det en ekkel opplevelse. Selv erfarne tunnelarbeidere blir ikke fortrolig med slike opplevelser, forteller Halvor Solheim.
Men bedre veger må til!
Og nå står altså en flunkende ny tunnel og venter på en foreløpig svært beskjeden trafikkmengde. Dagens ÅDT er beregnet til 350, og prognosene sier 700 om 20 år. Mye penger for få trafikanter, vil kanskje noen si? Helt riktig, om man sammenligner med andre og mer tettbygde områder av landet. Men dette er distriktsutbygging i praksis. Kommunens næringsliv, med blant annet en voksende oppdrettsnæring, må nå ut med sine produkter.
Vårt hjertesukk går heller på at det nå ikke er nok med en flott tunnel, så lenge vegstandarden både før og etter tunnelen mer ligner en krøtersti enn moderne transportåre.
Vi gratulerer jondølene med ny tunnel, og håper at de i forlengelse av dette prosjektet både får bedre vegstandard og ny bru over Hardangerfjorden!
