FISKEBØL/ANDENES: Etter utbyggingen av Snøhvit tentes et håp hos mange ordførere og politikere langs kysten at de også kan være med på oljefesten.
Flytter
Særlig i de områdene som i dag er truet av fraflytting og nedleggelse - som Lofoten og Vesterålen, har mange forhåpninger om å være med på oljeeventyret.
– Vi har en befolkning som blir stadig eldre. De unge flytter ut fordi det er mangel på arbeidsplasser. Vi må finne alternativer. Å få oljevirksomhet hit til Lofoten vil være et viktig bidrag til å opprettholde våre lokalsamfunn, sier ordfører i Vestvågøy kommune, Jonny Finstad (H) til Teknisk Ukeblad.
Dramatisk
Statistikken for befolkningsutviklingen i Lofoten og Vesterålen er ikke positiv. Tallene for regionen viser at befolkningen over ett vil minske med 13 prosent fram til 2030, sammenlignet med befolkningen i 1995.
I reelle tall er dette en nedgang på nær 8000 personer, tilsvarende befolningen i Svolvær.
– Vi må ikke glemme den dramatiske utviklingen som er i Lofoten og Vesterålen. Ungdommen rømmer. Det finnes ikke arbeidsplasser som tiltrekker seg ungdom. Enkelte kommuner har hatt en befolkningsnedgang på hele 36 prosent, sier leder for interesseorganisasjonen LoVe Petro, Ørjan Robertsen.
– 750 bedrifter vil forsvinne. Det skjer en voldsom omstilling i fiskerinæringen. De gamle driftsformene forsvinner, med dagens kvotesystem så blir forskyves fiske over på større enheter. Den tradisjonelle fiskerbonden er historie, sier han.
Avgjøres neste år
Våren 2010 skal Miljøverndepartementet legge frem en revidert plan for forvaltningen av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Barentshavet i en egen stortingsmelding.
Behandlingen av denne meldingen vil avgjøre hvorvidt områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II åpnes for oljevirksomhet.
En rekke partier har allerede bestemt seg, etter påtrykk fra miljøorganisasjoner, om hva de vil stemme, de vil stemme imot at norsk oljevirksomhet utvides til også å gjelde disse områdene.
.png){kind=logo}
Må vente på fakta
Det var ikke intensjonen da Stortinget enstemmig gikk inn for at grunnlaget for en revisjon av Stortingsmeldingen, St.meld. 8 (2005 – 2006), skulle være faktabasert gjennom seismiske undersøkelser, forskning på det marine liv samt fauna i området. Blant annet skulle fuglebestandene kartlegges.
Tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, som satt i regjeringen da stortingsmeldingen ble vedtatt, understreker overfor Teknisk Ukeblad at det ikke skulle fattes standpunkt i saken før en revidert forvaltningsplan for området Lofoten, Vesterålen og Barentshavet legges fram i 2010
– Basert på resultatene fra disse forsknings og undersøkelsesprogrammene, skal Stortinget bestemme seg for hvorvidt områdene åpnes eller ei, sier han.
Endret næringsgrunnlag
Lokalbefolkningen er nesten delt på midten i synet på en eventuell åpning, mens næringslivet i regionen ser fram til å ha flere bein å stå på.
I dag er store deler av næringslivet, som er knyttet opp mot fiske, lagt brakk. Restruktureringen og omstillingen i fisket har gitt langt færre, men større fartøyer.
En rekke fiskemottak er nedlagt. Næringsgrunnlaget er borte for en rekke av de mindre bedriftenes som ytet service til denne sektoren.
En ny giv er nødvendig for at regionen skal ha et attraktivt næringsliv med sikre arbeidsplasser.
Ensidig næringsliv
I dag er det relativt ensidig næringsliv i området, fiske, litt jordbruk og turisme. Det er få arbeidsplasser i det private næringsliv for høyskoleutdannet ungdom.
Da jeg kjørte ut over i Lofoten og over i Vesterålen, så fikk jeg minner tilbake til midten av 1970-tallet og forholdene på Sotra og i Øygarden utenfor Bergen.
Nedlagte gårdsbruk, hus med manglende vedlikehold, tomme butikk– og industrilokaler omkranser veien, et samfunn i stagnasjon.
Må omstilles
Bortsett fra noen nye hoteller og rorbuer som satser på turister, preges området av mangel på kapital og nødvendig investerings- og omstillingsevne. Men det finnes unntak, hvor andre har gått inn for å bidra til en omstilling.
Et godt eksempel på dette er Kjell Inge Røkkes inntreden i Lofoten. Han ble selvfølgelig mottatt med dommedagsprofetier da han kjøpte opp Melbu Fiskeindustri i 1996.
Men med frisk kapital investerte han 700–800 millioner i modernisering av anlegget og i fartøyer. I dag lever bedriften i beste velgående.
Ikke med 430 ansatte, men med en arbeidsstokk på 130 som produserer samme mengde eller mer enn tidligere.
– Dette viser at omstilling er nødvendig for å være konkurransedyktig i dagens samfunn, sier Ørjan Robertsen.
Han har tidligere vært ordfører i Sortland kommune og har lang erfaring som kommunepolitiker i området.
Mangler kapitalister
Inntreden til Røkke viser også en annen stor utfordring her i Lofoten. Fraværet av kapital – uten kapital, ingen investeringer.
– Det ser vi på næringslivet i regionen. Det er ikke skapt arbeidsplasser med krav til kompetanse, noe dagens velutdannede ungdom krever. De fleste bedriftene er mindre bedrifter knyttet til det lokale fisket. Med den utviklingen som skjer er konkurser uunngåelig. Små verft og mekaniske verksteder blir borte. Tapet av arbeidsplasser er stort, sier Robertsen.
– Vi trenger ny optimisme i Lofoten og Vesterålen. Ved å åpne for oljevirksomhet utenfor kysten vår, vil det gi nye muligheter for kompetanseindustri og sikre at ungdom ikke flytter fra regionen. I dag er vi storeksportør av ungdom. Derfor haster det for regionen å få flere bein å stå på, sier han.
Gjensidig respekt
Robertsen har tillit til at Stortinget neste periode åpner for oljevirksomhet i Nordland VI og VII samt Troms II når Forvaltningsplanen revideres. Det vil på sikt gi grunnlag for ny virksomhet.
– Jeg respekter fisket og fiskerne og deres rett til å høste av havet. Det vil ikke endres dersom oljeindustrien får tilgang i våre områder. Jeg tror det er et godt grunnlag for sameksistens mellom fiskeriene og oljevirksomheten. Den seismikkskyting vi har hatt nå er ikke slik virksomheten vil foregå i framtiden. Da vil områdene deles opp i mindre blokker som deles ut i konsesjonsrunder. Hele arealet vil ikke være stengt, men kun mindre områder over kortere perioder.
– Dessuten vil eventuelle oljeinstallasjoner være havbunnsbaserte slik at de ikke forstyrrer fisket, mener Robertsen.
Må utvikle næringslivet
Tidligere olje– og energiminister Odd Roger Enoksen bor i Vesterålen og i Andøya kommune. Han vet utmerket hvilke utfordringer området står over for.
– Vi trenger en omstilling, men er ikke ensidig avhengig av at det er oljevirksomhet utenfor området for at virksomheter i regionen kan delta i olje og gassvirksomheten i Norge. Det finnes mange leverandører som ligger milevis fra kysten. Det handler mer om utvikle næringslivet til å kunne delta ved å øke kompetansen om oljevirksomhet i bedriftene, sier han.
Vil ta tid
Enoksen understreker at dersom Stortinget gir sin tilslutning til at områdene åpnes for oljeutvinning, betyr ikke det at boreriggene umiddelbart okkuperer havnene i området.
Han sier at norsk forvaltning av oljeressursene alltid har vært basert på grundige undersøkelser med en rekke krav til konsekvensutredninger.
– Det er også viktig å forstå hvordan dette gjøres, for letevirksomheten tar tid, sier han.
Trenger ny teknologi
For området Nordland VI er situasjonen noe annerledes, i og med at det er midlertidig stengt. Der stoppet myndighetene en leteboring tre dager før boret ble satt i bakken tidlig i september 2001.
En rekke blokker er tidelt, men ikke undersøkt. De områdene som oljeselskapene er interesserte i ligger svært langt fra land, hele 350 kilometer fra kysten.
– De områdene hvor det er mest sannsynlig at oljeselskapene finner olje, ligger nær kysten. Vid utbygging av gassfelt kan petroleumsutvinning og fiske fint sameksistere. Men ved en oljeutvinning er det annerledes. Da krevs kontinuerlig borevirksomhet for å vedlikeholde og stimulere brønner. I dag betyr det en borerigg og en produksjonsinnretning, fordi det ikke finnes teknologi som kan utføre dette under vann. Dette området vil da være stengt for fiske så lenge produksjonen pågår. Vi står overfor en formidabel teknologisk utfordring, sier Enoksen.
