Stadig flere i IT-bransjen går glipp av drømmejobbene på grunn av karanteneklausuler hos sin gamle arbeidsplass, skriver Dagens Næringsliv.
Måtte takke nei
– Det jeg gjorde feil, og som andre bør lære av, er at jeg ikke klargjorde hva en slik klausul betyr før jeg skrev under, sier Vegar Forberg til avisen.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Han måtte takke nei til en sjefsstilling i et nystartet IT-selskap som følge av klausulen som sa at at han ikke kunne involvere seg direkte eller indirekte i konkurrende virksomheter i løpet av det første halve året. I dag jobber han som prosjektansvarlig i Color Line.
Utbredt
Forberg forteller at han stadig oftere hører om liknende tilfeller i IT-bransjen, der det samme skjer helt ned på konsulentnivå.
– Det handler om at selskapene skal kjøpe seg tid for å sikre at kunder og kolleger av den som slutter blir, og ikke følger etter ut i markedet, mener han.
Flere klager
Hos interesseorganisasjonen Siviløkonomene opplever de at karanteneklausuler stadig oftere blir klaget på.
Advokat Per Christian Rogdar har opplevd en veldig økning i bruken av karantener siden han begynte i Siviløkonomene i 2003.
– Nå behandler jeg omtrent dobbelt så mange saker med disse spørsmålene involvert enn jeg gjorde for fire år siden. Tidligere gjaldt det kun personer i spesielt konkurranseutsatte stillinger, nå finner man slike klausuler over hele fjøla, sier Rogdar til avisen.
Vil ha klare regler
Organisasjonen vil nå be arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen se på saken og klargjøre reglene på området.
– Vi ønsker en lov som gjør at arbeidsgiver må dokumentere at de har en konkret begrunnelse for å legge begrensninger på arbeidstakeren ved et eventuelt oppsigelsesforhold, sier administrerende direktør Bjørn Eidem.