Drammenselva fungerer som en effektiv barriere mellom nordre og søndre del av Drammen. De to delene av byen lever på mange måter hvert sitt liv fordi det er så muligheter til å krysse elva. Fra den gamle Bybrua er det over to km vestover til neste bru. Nå skal forholdene bli bedre. Den nye gangbrua kommer 500 meter vest for Bybrua. Når denne blir ferdig, er det byggestart for Øvre Sund bru som kommer 300 meter lengre vest. Den skal være åpen for alle slags trafikanter.
Nytt liv på industritomtene
Drammen kommune har lenge ønsket en gangbru vest for Bybrua, men hittil har det blitt med ønsket. Det som har fått saken ut av dødvannet er ny virksomhet på et tidligere industriområde på sørsiden av elva. Her var den en gang en betydelig papirindustri. Nå er alt nedlagt. Union som hadde papir- og cellulosefabrikk i området, har kjøpt opp de andre tidligere industritomtene og har satt i gang en omfattende utbygging.
De 7 arkitektfirmaene som slapp gjennom nåløyet er Flint & Neill Partnership og Metropolitan workshop LLP fra England, KHR arkitekter AS fra Danmark, foruten de norske firmaene Lund og Slaatto, Arne Eggen, BFS Arkitekter og LPO arkitektur & design.
Kan gå utover rammen
- De 7 ble valgt på bakgrunn av tidligere meritter. Vi la også vekt på sammensetningen. Vi ville ha med noen større firmaer, noen internasjonale og noen med yngre arkitekter, sier sjefsingeniør Leif Helgerud i Drammen kommune, som er godt fornøyd med interessen for prosjektet.
28 millioner kroner er stilt til disposisjon. Av dette vil en million gå med til konkurransen. Drammen kommune bidrar med 21 millioner kroner, de siste 7 millionene kommer fra Union Eiendomsutvikling.
- 27 millioner i byggekostnader er det budsjettet vi forholder oss til, men det er ikke et absolutt tak. Hvis vi får inn gode, spenstige forslag som koster mer, vil vi vurdere det, sier Helgerud.
De 7 arkitektfirmaene har knyttet til seg geoteknisk og byggeteknisk ekspertise. 20. juli skal forslagene leveres til juryen. Vinnerens navn blir offentliggjort 23. august.
Universell utforming
Forslagene kan godt komme til å variere en god del når det gjelder detaljer, men i hovedtrekkene vil de sannsynligvis bli temmelig like. Kravene byggherren stiller gir lite slingringsmonn. Brua skal lande på elvebredden på begge sider av elva. Løsninger som forutsetter ramper innover land blir ikke godkjent. Av hensyn til småbåttrafikken skal brua ha seks meter seilingshøyde, slik de andre bruene i Drammen har. Brua skal ha universell utforming, det vil si at alle myke trafikanter skal kunne bruke den, også funksjonshemmede. Dermed kan ikke stigningen være brattere enn 1:10. Et annet krav byggherren stiller er at det ikke skal være pilarer midt i elva hvor det er dypest.
De fleste kort er lagt
I tillegg til byggherrens krav legger naturen også føringer. Grunnforholdene i Drammenselva er så dårlige at det er dyrt å bygge pilarer. Brua bør derfor ha så få spenn som mulig.
Til tross for at kortene ser ut til å være lagt når det gjelder hovedtrekkene, er det ikke utenkelig at en eller flere av de prekvalifiserte vil lansere en bevelig bru. På en fast bru kan det bli vanskelig å forene kravene til stigningsforhold med seilingshøyden. Helgerud vil ikke stille seg avvisende til en slik løsning, men han har ikke så stor tro på den.
- Brua skal bygges der elva er smalest og strømmen er sterkest. I sommerhalvåret er det stor båttrafikk. Båtene kan få problemer hvis de må vente på at brua hever seg når de er på vei nedover elva, sier Helgerud.
- Hvorfor vil dere ha en arkitekttegnet bru når så mange kort er lagt?
- Vi vil ha en attraktiv bru som er Drammen verdig. Hvis vi får en bru som det snakkes om, har vi oppnådd det vi vil.
Ingen sykkelfelt
- Hvordan blir forholdene for syklende på brua?
- Overbygningen skal være minst fem meter bred, så det blir plass for både gående og syklende, men det blir ikke markert et eget sykkelfelt. På sørsiden av elva lander brua midt i uteområdet til det nye Kunnskapsentret. Vi ønsker ingen sykkelsti gjennom dette området, sier Helgerud.
- Hvor stor ÅDT regner dere med at brua får?
- Det har vi ikke regnet på, men vi tror brua blir veldig mye brukt. Den får en sentral beliggenhet i forhold til det tidligere industriområdet. I Kunnskapsentret som skal være ferdig 1. desember neste år, blir det lokaler for tre høyskoler og tre bibliotek. Like ved søndre landkar er det mange statlige kontorer allerede tatt i bruk på det tidligere industriområdet. Dessuten kommer det minst 500 nye boliger, sier Leif Helgerud.
