Objektet er rundt 1300 kilometer stort og har fått kallenavnet Quaoar. Objektet bruker 288 år på et omløp rundt Solen og ligger 6,5 milliarder kilometer unna. Inntil objektet får fast navn har det betegnelsen 2002 LM60.
Det siste tiåret er over 500 store objekter oppdaget i Solsystemets fjerne og meget kalde områder. Disse såkalte kuiperbelteobjektene eller trans-neptunske objektene (TNO-er) går i baner utenfor Neptun og Pluto og ligner asteroidene som svever mye lenger inne.
På grunn av de lave temperaturene der ute, inneholder TNO-ene mye is, frosne gasser og andre stoffer som sollyset lett fjerner fra de langt varmere asteroidene. Dersom objektene ble oppvarmet, ville det trolig bare bli igjen en løs haug med grus og stein. Objektene er antagelig rester fra Solsystemets tilblivelse.
Quaoar er omtrent 1300 kilometer i diameter eller omtrent tiendedelen av Jordens størrelse. Solsystemets ytterste planet er bare dobbelt så stor som Quaoar. Quaoar er til og med litt større enn Plutos måne Charon. Dersom man hadde kunnet samle alle de 50 000 asteroidene vi kjenner i Solsystemet, ville de til sammen vært omtrent på størrelse med Quaoar.
Oppdagelsen
Quaoar ble oppdaget 4. juni med et teleskop på Palomar i California.
Observasjoner gjort med Romteleskopet gav astronomene for første gang mulighet til direkte å måle størrelsen på et objekt utenfor Plutos bane. Slike objekter er så langt borte og så små at de selv på bilder tatt med verdens største teleskoper bare bli prikker uten detaljer. Men Romteleskopet ser så skarpt at det klarte å oppløse dette rekordstore objektet. Dette er et meget viktig gjennombrudd. Fordi man ikke vet hvro mørke objektene er, har det vært umulig å gi noen nøyaktige tall for størrelsen deres.
På bildene tatt med Hubbles nye Advanced Camera for Surveys (ACS) er vinkeldiameteren til objektet 0,04 buesekunder eller 0,00001 grader. På 6,5 milliarder kilometers avstand svarer dette til en diameter på 1300 kilometer.
Quaoar er meget lyssvak, faktisk under en 100 000 del av grensen for synlighet med øyet. Objektet bruker 288 år på et omløp rundt Solen, mot Plutos 249 år.
Nye planeter?
Fysisk sett ligner planeten Pluto mer på en TNO enn på de andre planetene i de ytre delene av Solsystemet. Av historiske årsaker har man likevel bestemt at Pluto skal beholde sin planetstatus.
De siste årene er det imidlertid oppdaget stadig flere store TNO-er. Kanskje er det bare et tidsspørsmål før man oppdager en som er større enn Pluto. Da vil statusen til Pluto og de nye objektene kunne komme opp til revurdering.
Den tidligere rekordholderen i disse ytre områdene var Varuna og et annet objekt som ble oppdaget i fjor. Begge er ca. 900 kilometer store, men størrelsen deres har vært ganske omdiskutert.
Oppdagelsen av Quaoar er for fersk til at Den internasjonale astronomiske union har rukket å vurdere noe offisielt navn. Det vil skje i løpet av noen måneder.
Plutos bane heller 17 grader i forhold til det Jordens baneplan, mens Quaoars bane bare heller 7,9 grader. Quaoars bane er dessuten nesten sirkelformet og svært stabil. Beregninger tyder på at objektet har gått i denne banen i 4 milliarder år. Plutos bane er langt mer avlang og skiller seg mer ut fra banen til de andre planetene i Solsystemet.
Lysvariasjoner målt over flere uker tyder på at Quaoar roterer.
