«Frivillig fagruppe for bidrag til løsning av deponisaken fra Telemark kommer med flere faktafeil og stråmannsargumenter om Brevik som lokalisasjon for fremtidig lagring av av behandlet uorganisk farlig avfall» skriver daglig leder i Bellona Frederic Hauge i TU den 04.05.19. Videre trekker han frem at det ikke vil være risiko for verken giftige utslipp eller eksplosjonsfare. Hauge uttrykker stor bekymring når det kommer til vern av natur, miljø og helse og mener at et deponi under Brevik og Heistad er løsningen.
Som miljøaktivist gjennom hele livet og i front som miljøets forkjemper har Hauge skapt seg et navn. Han har tross alt avslørt miljøsyndere og har æren for mange gode løsninger. Jeg er ikke uenig. Hauge har gjort mye bra for miljøet og mennesker i Norge. Det er derfor lett tro på at det han skriver representerer et helhetlig bilde av virkeligheten.
Dalen gruver i Brevik strekker seg inn under Eidangerfjorden, Brevik og Heistad. Det bor ca. 35.000 mennesker i en radius av 6 km. Her er det sterke krefter, deriblant Bellona og Noah, som ønsker seg et giftdeponi. Er det ikke gjenvinning og resirkulering fremfor gammeldags og forurensende deponering, som bør være fremtiden? Bør vi ikke heller satse på løsninger med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og ønske resirkulering velkommen?
Bør vi ikke heller satse på løsninger med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og ønske resirkulering velkommen?
Regiongeolog for Telemark, Buskerud og Telemark Svend Dahlgren uttaler i Telemark fylkeskommunes høringssvar at han reagerer på Noahs påstand i deres konsekvensanalyse. Noah hevder at kalkfjell er selvreparerende og selvtettende. (Telemark Fylkeskommune, ref. 18/11297-3). På bakgrunn av dette mener jeg det er berettiget å spørre hvilken kompetanse Noah, Bellona og Miljødirektoratet innehar i denne saken.
Bedre blir det ikke når vi ser hva Dr. Philos Stein Erik Lauritsen uttaler. Lauritzen er en objektiv tredjepart fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har utgitt en rapport om lekkasjeforholdene i gruvene. Rapporten viser at kalkstein i bruddsonene i gruvene vil løse seg opp over tid.
Miljødirektoratet var allerede klar med en miljøfaglig vurdering i 2015, og direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet var ute med følgende sitat: «Med det vi vet i dag mener Miljødirektoratet at disse gruvene ut fra et miljøfaglig vurdering kan være særdeles godt egnet». Uttalelsene er basert på generell kunnskap og geologi i området, og ikke basert på noen utredning fra direktoratets side.
Bellona hevder at et deponi i Brevik er en fullstendig akseptabel miljørisiko, og Miljødirektoratet støtter også opp om dette. Hauge påstår at kvaliteten på avrenningsvannet fra et mulig deponi vil være bedre enn det vannet som allerede befinner seg i Eidangerfjorden (TU, ref. 04.05.19). Hva dette vannet kan forårsake av gassdannende bakterievekst, nevnes ikke.
Økonomiske interesser og egen vinning skal ikke få ødelegge for mennesker og natur i all fremtid
Det er ingen tvil om at det er stor risiko for folkehelsa til beboere i Grenland dersom et deponi blir lagt under tett bebyggelse. De psykiske belastingene har allerede satt sine spor hos mange mennesker i Grenland. På sikt vil et mulig deponi under Brevik og Heistad påvirke nærområder og etterhvert rundt Grenland ved lekkasje til luft og vann.
Når det er tale om et mulig giftdeponi i nærhet til folk og tett bebyggelse, er det nulltoleranse for fraser og utsagn uten rot til virkeligheten. Økonomiske interesser og egen vinning skal ikke få ødelegge for mennesker og natur i all fremtid.
