Skrevet av forsker Erik Bye, Oslo
Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt innledningsforedraget på Kavli-forumet, i forbindelse med utdeling av Kavliprisene for 2010.
I foredraget sitt trakk Støre frem hvor viktig forskning er, og hvor viktig internasjonalt samarbeid er – også innen forskning. Og her brukte han klima som et eksempel. Klimaspørsmålet er komplekst og mange fageksperter må samvirke for å få grunnlag for de gode beslutninger. Et komplekst tema innebærer debatt, og kritikk av fremlagte resultater og ”bevis”. Det er imidlertid åpenbart at ministeren har vansker med å skille seriøse faglige innvendinger fra utspill fra useriøse opportunister. I denne sammenhengen er det mange IPCC-tilhengere, som bruker kampen mot tobakksrøyking på 70-80 tallet som bilde på den kampen som utøves på klimaarenaen i dag.
For det første hevdes det at faktasiden er nærmest identisk, at det er identisk kunnskapsnivå på de to feltene. Risikoen for drastiske klimaendringer er tilsvarende den risikoen for tobakkskade var. Det skulle være like god dokumentasjon på klimaendringer nå som på lungeskader etter tobakksrøyking den gang.
For det andre hevder IPCC-tilhengerne at på samme måte som tobakksindustrien på 70-80-tallet hadde kjøpt og betalt sine eksperter, for å kjempe i mot tobakksrestriksjoner, på samme måte hevder de faktisk i dag at klimaskeptikerne også er kjøpt og betalt. Det gjøres ingen unntak, alle skjæres over en kam. Og dette formidler vår utenriksminister i Universitetets Aula, i tilknytning til utdeling av en pris innen grunnforskning.
Det var godt dokumenterte skadevirkninger av tobakksrøyking på det nevnte tidspunktet. Dramatiske klimaendringer er ikke dokumentert, det er kun spådommer basert på fremskrivninger ved hjelp av modeller.
Dessuten er det høyt kvalifiserte og seriøse vitenskapsfolk, bl.a. i Norge, som er kritiske til IPCCs arbeidsform, resultater og spådommer. Dette er ikke vitenskapsfolk som er kjøpt og betalt for å ødelegge klimadebatten. Det er ganske døyt å hevde dette uten at det kommer navn på bordet.
Det kunne også vært interessant å få vite hvilke deler av klimaspørsmålene det ikke er rimelig at man stiller spørsmål ved? Hvis utenriksminister Jonas Gahr Støre anklager norske vitenskapsfolk for å opptre som lakeier for ”karbon-industrien”, ja så må han være konkret og oppgi hvilke personer han anklager. Slik det gjøres nå, og som det ble gjort i en av Akademiets storsaler denne gang, så er det direkte frekt, ja nesten injurierende.
