I havgapet utenfor Haugesund, 5–6 nautiske mil fra land, står verdens første flytende havvindturbin Zefyros og snurrer strøm. I fjor fikk den selskap av en mer moderne flytende turbin, TetraSpar. De to vindturbinene produserer nå kraft til over .200 husstander.
Under en grå himmel satte Støre sjøbein og dro ut for å besiktige de to turbinene.
– Det er fascinerende. Det er kanskje vår tids pyramider. Dette er norsk ingeniørkunst, sa Støre til pressen om bord.
Tenk stort!
«Tenk stort» var også blant hovedbudskapene på konferansen Floating Wind Days som startet i Haugesund onsdag.
– Flytende havvind kommer til å bli en viktig del av energimiksen i framtiden, konstaterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han åpnet den to dager lange konferansen.
Der kom han med klar beskjed til vindkraftindustrien:
– Flytende havvind er noe som kommer – av nødvendighet. Investeringen vil være verdt det, sier Støre, som kaller den gryende satsingen på flytende vindturbiner til havs for en energirevolusjon.
– Men den må håndteres politisk og må resultere i en økonomisk lønnsom industri. Det krever et godt samspill mellim myndighetene og industrien, sier Støre til NTB.
Rekordstor interesse
At interessen for flytende havvind nå går til værs, bekrefter også den britiske eksperten på fornybar energi Melanie Onn.
– Flytende havvind er det heteste i Storbritannia for øyeblikket. Det er et logisk skritt å gå fra bunnfast til flytende havvind, sier hun og trekker fram Equinor-prosjektet Hywind Tampen.
Hywind Tampen er et flytende vindkraftverk i Tampen-området i Nordsjøen, som startet produksjon i november 2022.
– Det har vært en gamechanger, sier Onn.
Ostend-erklæringen
Også leder for Energy Systems Det Norske Veritas (DNV), Ditlev Engel, oppfordrer vindkraftindustrien til å tenke stort.
– Flytende havvind er mye mer anvendelig globalt enn bunnfast havvind. Ikke undervurder hvor raskt kostnadene kommer til å falle, utviklingen går i en fart vi tidligere ikke har sett, understreket han og viste til den såkalte Ostend-erklæringen.
Den ble undertegnet 18. mai av ni europeiske land, herunder Norge, som har gått sammen om en ambisjon om å produsere 120 gigawatt havvindkraft i Nordsjøen innen 2030, og 300 gigawatt innen 2050.
Lyse ut nye områder i 2025
I Norge er ambisjonen å produsere 30 gigawatt innen 2040. To områder, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er allerede lyst ut for henholdsvis flytende og bunnfast havvind.
I 2025 skal det lyses ut nye områder for flytende havvind langs norskekysten helt opp til Finnmark, opplyser Støre.
Regjeringen er nå i gang med å vurdere hvor, sier han til NTB.
Samtidig ble det kjent tidligere denne uka at Equinor legger planene om den flytende havvindparken Trollvind på is. Kraftig økte kostnader og mangel på teknologi blir oppgitt som årsaker.
Ingen støtte til Trollvind
Støre sier til NTB at han beklager beslutningen.
– Det illustrerer at det er utfordringer både på kostnadssiden og på teknologi- og materialsiden. Veldig mange land skal nå gjøre det samme, bygge mer havvind samtidig, og det skaper flaskehalser, sier han.
Trollvind var planlagt uten statsstøtte. Det er ikke aktuelt å gå inn nå med statlige subsidier for å få prosjektet på skinner igjen, slår statsministeren fast.
– Men jeg håper at Equinor kommer tilbake og finner både teknologi og kostnadsmuligheter for å kunne gå i gang. Vi kan diskutere det da, sier Støre.
NVE: Havvind i Norge vil ikke være lønnsomt etter 2040
