Atlanterhavsveien er vakker, eksotisk og en turistmagnet av de sjeldne. Den har også gitt Averøy kommune fastlandsforbindelse. Men noen billig fornøyelse blir det ikke for Statens vegvesen å holde fastlandssambandet og turistattraksjonen i orden i årene som kommer.
Alvorlige skader
- Det gikk en drøy million til vedlikehold i fjor. Sommeren 2005 må vi gå løs på vedlikeholdet av Vevangsundet bru, eller Klipabrua som den nå er omdøpt til, sier sjefingeniør Jørn Arve Hasselø i Statens vegvesen til Våre Veger.
Klipabrua er påført alvorlige skader som følge av saltinntrenging, og det er utviklet alvorlige korrosjonskader både i pillarene og i spennkabel-bjelkene. Det viser seg at korrosjonaktiviteten har vært spesielt stor på denne brua, somv ar den første som ble bygget på fastlandssiden av Atlanterhavsveien.
I tillegg til saltvanninntrenging, er enkelte av bruene utsatt for enorme belastninger under vinterstormene. Ikke minst gjelder dette Hulvågen bruer, der tunge sjøer hamrer løs på konstruksjonene i dager og uker hver vinter.
-Vi tar systematiske klorid- og slatmålinger på konstruksjonene. Samtidig foregår det kontinuerlig spyliog, rengjøring og impregnering av brukonstruksjonene, sier Hasselø. Det har vist seg at det slett ikke bare er stormer som pisker saltet inn i betongen.
Kondens
Saltinntrengingen skjer også på fine sommerdager, når betongen varmes opp og kjøles ned, samtidig som sjøen er varm. Da oppstår det en kondens under brudekket på stille dager. Denne kondensen fører til saltinntrenging. For å hindre dette, har vi nå lagt plywood forskalingsplater i to lag mellom bjelkene, klemt under brua. Det viser seg at disse platene har en dobbelt effekt. De tar noe av presset fra bølgene, og hindrer samtidig kondens om sommeren, sier Hasselø.
I Møre og Romsdal er det Atlanterhavsveien, som sammen med Rundebrua på Sunnmøre og de ytre bruene på Smøla på Nordmøre, som er mest utsatt for sjøbelastning og saltinntrenging. Atlanterhavsveien ble påstartet i 1983, og ble åpnet for trafikk 7. juli 1989. Total lengde på anlegget er 8,3 kilometer, og anlegget kostet 122 millioner 1989-kroner. 25 prosent ble finansiert med bompenger, og denne andelen er forlengst betalt og bommen er fjernet.
Det er åtte bruer på veganlegget, hvorav Storseisundet bru (260 meter) er den lengste. Vevangstraumen bru, som har store korrosjonskader, er 119 meter lang.
