Etter hvert som kravene fra kameraer og videoutstyr har økt har minnekortene stått overfor to store utfordringer. De må lagre mer og de må kunne leses og skrives til raskere.
For et par år siden lanserte industrigruppen bak SD-kortet; SD Association, den nye SDXC-standarden som økte lagringskapasiteten fra 32 GB til hele 2 TB. Det fikk man til med en ny filstruktur kalt exFAT. Ikke det at slike finnes ennå. Så langt er ikke lagringsteknologien kommet, men det betyr at det er det rom til å vokse.
Med SDXC-standarden økte også lese- og skrivehastigheten med rundt tigangeren. Det har den nye standarden Ultra High Speed, UHS, sørget for. Den kom i fjor og gir kort med en lesehastighet på over 100 MB i sekundet og skrivehastighet med 50 MB/s. Veldig raskt, men ikke raskt nok for alle. Derfor ble nettopp den nye UHS II-standarden lansert. Den skal bringe hastigheten opp i henholdsvis 312 og 156 MB/s.
Ikke kompatibelt
Når SD-kortet får slike hastigheter trengs det mer radikale inngrep enn tidligere. Det er grenser for hvor raskt det er mulig å dytte dataene inn og ut i serie, derfor blir de nye kortene utstyrt med en ekstra rad med kontakter. Det betyr selvfølgelig et brudd med kompatibiliteten, men ikke nødvendigvis mer enn ved tidligere teknologiskifter. De nye kortene vil bare kunne leses av nye kortlesere, men til gjengjeld vil disse være bakoverkompatible med alle tidligere SD-kort.
De som virkelig vil ha glede av det er folk med speilreflekskameraer med svært mange megapiksler og som ønsker å ta lange serier med bilder i RAW-format i rask rekkefølge. Selvfølgelig er det også en fordel når man skal dytte bilder over på pc-en. I tillegg vil det bli mye raskere å bla rundt i store datamengder på kortet for å finne filer.