Dette fremkommer i en ny rapport TØI har laget på oppdrag fra Vegdirektoratet. Det er gjort analyser av 1433 personskadeulykker på eller nær 869 av i alt 7300 norske bruer som skjedde i tidsperioden 2010-2016.
Ulykkene fordeler seg på 38 dødsulykker, 115 ulykker med hardt skadde og 1280 ulykker med lettere personskade.
Det er tre ganger flere dødsulykker før en bru enn etter. Skrens etterfulgt av utforkjøring eller kollisjon dominerer ulykkesbildet. Skarpe svinger, glatt føre og smale bruer er faktorer som har påvirket til omtrent halvparten av dødsulykkene. Utforkjøring og påkjøring bakfra som opptrer hyppigst i personskadeulykkene.
Dobbelt så mange motorsykler og mopeder
Rapporten viser også at andelen ulykker med motorsykkel eller moped innblandet er dobbelt så høy for dødsulykker på eller ved bruer som for øvrige dødsulykker.
Bruer har likevel 35 prosent lavere ulykkesfrekvens enn gjennomsnittet for hele riks- og fylkesvegnettet. Alvorlighetsgraden er også generelt noe lavere i ulykker på bruer. Noe av forklaringen på dette er trolig at trafikkmiljøet på bruer er mindre komplekst enn i områder med kryssende trafikk.
Utformingen av rekkverk viktig
På tross av dette har bruer noen trafikksikkerhetsmessige utfordringer som er spesielt karakteristiske. Bruer er et element som innebærer høyde ned til omkringliggende terreng, slik at rekkverk mot utforkjøring alltid vil være tema. Klimatiske forhold kan være annerledes enn ellers. Siden bruer ligger over terrenget, vil overflaten respondere raskere på temperaturforandringer enn vegbanen ellers. Dette kan føre til lokale isdannelser.
Mange ulykker kunne vært mindre alvorlige ved bedre utforming av rekkverk, særlig inn mot bruene. Studien viser også at ordinære rekkverkstyper ikke er tilstrekkelig som beskyttelse for motorsyklister og tunge kjøretøy.
Hele rapporten: Trafikkulykker på bruer i Norge 2010-2016. TØI rapport 1606/2017. Forfattere: Fridulv Sagberg, Per Andreas Langeland
