Først ble avreisen til Mars-roveren Rosalind Franklin utsatt på grunn av koronapandemien. Og når neste oppskytningsmulighet kommer i september, er det fare for at den blir utsatt igjen. På ubestemt tid.
De siste dagenes hendelser i Ukraina har nemlig skapt usikkerhet om det internasjonale ExoMars-programmet, som er ledet av European Space Agency (ESA) og russiske Roscosmos.
Fredag 25. februar skrev ESAs generaldirektør på Twitter at samarbeidet med Russland vil fortsette til tross for landets invasjon av Ukraina.
Men sjefen for den russiske romfartsorganisasjonen Roscosmos (Pockocmoc), Dimitry Rogozin, har tilbakekalt ansatte fra Fransk Guyanas romsenter og utsatt oppskytningen av europeiske satellitter, skriver Spaceflightnow. Nylig kalte han også fortsatt samarbeid med USA «upassende», og han har advart om at situasjonen kan få alvorlige konsekvenser for den internasjonale romstasjonen, ISS.
Curiosity kan måtte vente på makkeren
Et russisk team av ingeniører har forberedt seg på oppskytning av to europeiske Galileo-navigasjonssatellitter. 5. april fra Kourou i Guyana. De europeiske satellittene og den russiske bæreraketten er levert til senteret, men man mangler russisk hjelp med forberedelsene.
Og spørsmålet nå er om Mars-roveren også er i fare.
En rover er en motorisert landfarkost. Etter planen skal roveren Rosalind Franklin, som er oppkalt etter en britisk biofysiker, sendes opp til fra Baikonur Cosmodrome i Kasakhstan i september. Og roveren er ment å supplere spesielt NASA-roveren Curiosity, ettersom Rosalind Franklin er i stand til å dykke dypere ned i overflaten enn noen annen rover.
Med en drill kan den bore hele to meter ned i overflaten for å ta en jordprøve, analysere sammensetningen og lete etter bevis på liv.
Selve roveren er utviklet av ESA, men oppdraget er svært avhengig av en russisk bærerakett og den russiske landingsplattformen Kazachok, som skal få roveren trygt ned til Mars.
Britisk samarbeid med Russland
Krigen i Ukraina påvirker også det delvis britiskeide satellittselskapet OneWeb, som også hadde planer med russerne. De var i ferd med å implementere en konstellasjon av satellitter som kan sende internett verden rundt.
Foreløpig har verken OneWeb eller den britiske regjeringen vært ute og kommentert saken.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
