Evalueringsgruppen, som ble ledet av nederlandske Technopolis, skriver i sin rapport at "Forskningsrådet er i stor grad gitt skylden for en feilslått nasjonal forskningspolitikk. - En rimelig presis virkelighetsbeskrivelse, sier Haugstad til Teknisk Ukeblad. Han tolker rapporten slik at en stor del av ansvaret for miseren ligger i politikken.
Haugstad er likevel overrasket over hvor sterk kritikken er av rammebetingelsene for forskningen er.
Følges opp
- Det er et solid stykke arbeid som er levert, sier Haugstad. Han ser foreløpig ikke noe i denne evalueringen som bør avvises.
Ansvaret for oppfølgingen og vurderingen av hva som skal gjøres med Forskningsrådet og norsk forskningspolitikk, blir nå forankret i Regjeringens forskningsutvalg (RFU). Det nyoppnevnte utvalget skal ha sitt første møte 28. januar, og da står Forskningsrådet på programmet. Deretter følger et heldags seminar 29. januar hvor forskningsminister Kristin Clemet har invitert opp mot 300 personer fra forskning, politikk og næringsliv. - Den første viktige milepælen blir møtet 29. januar. Vi får se på reaksjonene, sier Haugstad.
Statssekretæren mener norske forskere har et selvstendig ansvar for å fremme seg og sitt arbeid i samfunnsdebatten og politikken. - Det nytter ikke gjemme seg bak den holdning at forskere skal få leve sitt eget liv og ikke stilles til ansvar. De står overfor en formidabel uløst formidlingsoppgave.
Vanntette skott
Regjeringen vil se på sektorinndelingen i norsk forskning, og spesielt i Forskningsrådet. - Enkelte av områdene i Forskningsrådet mener de har "eierdepartementer". Den samme holdningen ser vi også i departementene. Dermed blir hovedstyret, som ikke har harde virkemidler til disposisjon, satt på sidelinjen. Det må vi se på, fastslår statssekretæren.
Haugstad antyder at hovedstyret må få mer kontroll over økonomien. En positiv utvikling er at hovedstyret disponerer avkastningen fra Forskningsfondet.
Evalueringsgruppen kritiserer Forskningsrådets hovedstyre og administrasjon for å befinne seg i forskjellige universer. Haugstad er tilbakeholden med å love mer penger til Norges forskningsråd. - Det er vanskelig å se at alt ville være bra med bedre betaling. For eksempel har ingen påtvunget Forskningsrådet de vanntette skottene mellom av noen områdene.
Til Stortinget
Technopolis foreslår en mer langsiktig budsjettering for å oppnå større forutsigbarhet. - På kort sikt er det ikke aktuelt. Av praktiske grunner er det ikke lett å få til, men vi har ikke konludert på noen måte. Finansdepartementet har oppnevnt et utvalg som skal se på flerårige budsjetter. UFD er representert i utvalget, og det er naturlig at dette spørsmålet drøftes der.
Først må regjeringen ta stilling til hvordan evalueringen skal følges opp. Stortinget ba om evalueringen, det er derfor naturlig at saken legges frem for Stortinget. - Noen ønsker en stortingsmelding. Det har vi ikke tatt stilling til ennå, sier Haugstad.
Selv forsker
Statssekretær Bjørn Haugstad, som sitter med ansvaret for oppfølgingen av Norges forskningsråd og evalueringen, avbrøt sin egen forskerkarriere for entre toppolitikken. Sivilingeniøren fra NTNU hadde tilbakelagt noe over halvparten av arbeidet med en doktorgrad ved University of Oxford da han ble kalt til politisk virke. Før han reiste til England, var han ansatt ved Sintef Teknologiledelse.
Han vil tilbake til forskergjerningen når han en gang i fremtiden avslutter statssekretærjobben. - En forutsetning da jeg sa ja, var at doktorgraden ikke skulle avbrytes, bare utsettes, sier Bjørn Haugstad.
