– Bygget ble ferdig i henhold til framdriftsplanen, og første pasient ble behandlet 18. mai forteller prosjektleder for byggeprosjektene Erik Sunde. Viktig var det også at det var god margin til kostnadsrammen på ca. 500 mill. kroner for bygget med utstyr.
Stråleterapibygget er gjennomført med byggherrestyrte delte entrepriser, ca. 20 i tallet. I tillegg er det inngått en rekke avtaler om kjøp av utstyret. Bygget er oppført i et nært samarbeid med brukerne. – Det har vært nødvendig for å få godt resultat. Så langt ser det ut til at brukerne er godt fornøyd med resultatet, sier Sunde.
Fjellskjæring
For å gi plass til bygget som ligger noe beskjedent plassert i nord bak kreftklinikkens eldste bygning, måtte det til omfattende sprengningsarbeider. Mot nord ble det sprengt ut en fjellskjæring med høyde på ca. 23 meter. Denne ble redusert til ca. 15 meter etter at teknisk kulvert samt første og andre etasje var etablert.
– Vi hadde en betydelig utfordring under disse grunnarbeidene. Fjellet var sprøtt, nesten som kjeks, og førte til at det måtte utføres omfattende sikringsarbeider, sier prosjektlederen.
Neste byggeprosjekt er godt i gang nede ved Ringveien. Her bygges et stort forskningsbygg med parkeringsanlegg i tre kjelleretasjer. Her har det også vært omfattende sikringsarbeider i forbindelse med grunnarbeidene..
Plasstøpt
Stråleterapibygget er hovedsakelig utført med plasstøpte betongkonstruksjoner opp til tredje etasje. Over denne er det brukt et bæresystem av stål med etasjeskillere av hulldekker samt prefabrikkerte vegger i heis- og trappesjakter. For å redusere veggtykkelsen på strålebunkerne, er det brukt betong med tungt tilslag.
Utfordringen for arkitekten var å skape et bygg som ikke bare oppfylte tekniske krav og logistikk, men som også kunne virke positivt på både pasienter og ansatte. Kontorene og laboratoriene i tredje og fjerde etasje ligger over terrengnivå og er karakterisert av store glasspartier og lukkede flater av puss for å etablere en sammenheng med eksisterende bygningsmasse.
Sentral lyshall
I hovedfløyen er alle funksjoner organisert rundt en lyshall som går fra første til fjerde etasje. Denne danner et fordelingsareal til de fem strålebunkerne med kontrollrom og venteplasser i første etasje. Et stort sydvendt glassparti slipper dagslys ned i lyshallen og gjør arealene lyse og vennlige selv om de ligger under terrengnivå.
Lyshallen er forbundet med andre bygg gjennom en korridor. Denne er hovedsakelig beregnet for ansatte og inneliggende pasienter. Disponeringen av arealene er gjort slik at det ligger til rette for en videre utbygging av totalt 12 strålebunkere som kan etableres etappevis under gårdsplassen.
Det viktigste utstyret i bygget er de fire stråleterapimaskinene, MR-simulator og spesialutstyr for planlegging og behandling av pasienter med røntgenstråling med høy energi. Rikshospitalet - Radiumhospitalet er blant de første som tar i bruk MR til å simulere strålebehandlingen.
I den opprinnelige planen for bygget var det ikke planlagt noen kunstnerisk utsmykking. Fordi dette ble vedtatt senere i prosjektet, måtte kunsten tilpasses bygget og ikke omvendt. Flere kunstnere setter sitt preg på bygget for å gi det identitet.
