Institutt for energiteknikk (Ife) har fått fuktproblemer i sitt lager av brukt kjernefysisk brensel fra Jeep 1-reaktoren på Kjeller i Akershus.
Statens strålevern har derfor pålagt Ife å undersøke grunnen rundt stavbrønnen (se illustrasjonen) for å finne ut om radioaktivitet lekker ut i grunnvannet.
Mistanke om grunnvannslekkasje
Dette må skje «så fort som mulig», og analyseresultatene må sendes Strålevernet senest innen 15. april, ifølge pålegget, som Teknisk Ukeblad har sett.
En svensk ekspert som Ife har leid inn som konsulent, Evert Eriksson fra Studsvik Nuclear AB, advarer mot at lagringen av brenselet ikke bør fortsette, selv ikke på kort sikt.
Eriksson skriver i en epost, som Ife har sendt videre til Strålevernet, at det er «omfattende korrosjon» på beholderne og at «man kan sterkt mistenke at det lekker inn grunnvann i noen av brønnene».
«Om disse beholderne inneholder brensel med skadd (punktert) kapsling, innebærer dette konkret at det ikke finnes en tilstrekkelig barriere til omgivelsene», skriver Eriksson.
Strålevernet bekymret
Eksperten viser til at fukt som har trengt inn i beholderne kan ha forårsaket korrosjon på kapslingen, men også på brenselet.
Han foreslår derfor enten å utrede om det finnes et annet sted der brenselsbeholderne kan lagres, eller å renovere stavbrønnen.
Statens strålevern ser alvorlig på saken.
– Dette er helt klart bekymringsfullt, sier seksjonssjef for miljø og atomsikkerhet ved Statens strålevern, Solveig Dysvik, til Teknisk Ukeblad.
– Hvor stor risiko tror du det er for at det har lekket radioaktivt materiale ut i grunnvannet?
– Det er det vi venter på at Ife skal redegjøre for. Det er for tidlig å si nå. Men det er klart vi ser på dette med bekymring, sier Dysvik.
Ife tror ikke det lekker
Sikkerhetssjef Ole Reistad ved Ife sier de ikke vet hvordan tilstanden er på bunnen av lageret og om det lekker ut vann.
– Vi har gjort en risikovurdering, vi har en fuktmåler og vi undersøker det nå. Vi er i ferd med å starte å bore rundt anlegget for å se om det er spor etter lekkasjer, men vi har ingen grunn til å tro at det lekker. For når vi har sett på kapslingen, så er den hel. Men med en gang det er vann til stede, må vi begynne å sjekke det som en eventualitet, sier Reistad.
– Hvor fort vil dette eventuelt komme ned i grunnvannet?
– Det er slike ting vi nå skal se på, sier Ifes kommunikasjonsdirektør Viktor A. Wikstrøm.
Kartleggingen forsinkes
Brenselselementene ble brukt i JEEP I-reaktoren fra den ble åpnet i 1951 og til 1964.
Dette tidlige, metalliske uranbrenselet omfatter både typisk brensel til å drive JEEP I-reaktoren, men også en større mengde eksperimentelle brenselselementer som det ble forsket på i reaktoren.
Funn av uranhydrid på det lagrede brenselet førte for noen år siden til at Ife prøvde å få fortgang i oppryddingsarbeidet.
Reistad forteller at Ife fram til nylig konsentrerte seg mest om å systematisere informasjonen om selve brenselet, det vil si det metalliske uranet med kapslingsmateriale.
– Nå må vi også se på lagerbeholderen rundt brenselsstavene, på selve lageret, på betongsålen, på miljøet rundt, og et annet system for fuktkontroll. Vi hadde en plan om å undersøke alle de snaut hundre posisjonene fram til høsten. Men den planen må vi nå revidere, sier han.
– Når kan dere bli ferdig med arbeidet?
– Vi blir i hvert fall ikke ferdig i år. Vi er i ferd med å utarbeide en revidert plan som skal sendes til Statens strålevern, sier Reistad.
Les også: Her vil de bore 1000 meter dypt for å finne sjeldne metaller og thorium
Blir dyrere
Fukten gjør oppryddingsarbeidet langt mer komplisert.
– Hvis dette er utbredt, blir det ekstremt mye vanskeligere å håndtere brenselet, og det blir dyrere, sier Reistad.
Spørsmålet Ife må finne svar på, er hvor vannet kommer fra og hvordan tilstanden er til hele beholderen og til selve lageret.
Hvis kapslingene ikke er tette, blir det også mye dyrere og mer komplisert å få fraktet det til reprosessering i utlandet
– All håndtering og transport blir mye mer møysommelig med brenselsstaver med fukt der det er reell risiko for kontaminering av anlegg, utstyr og personer. Det er også en risiko for at det har begynt en prosess i selve brenselet som gjør at brenselpelletsene smuldrer opp. Da får vi en vanskelig situasjon, sier Reistad.
Måler hydrogeninnholdet
For å kontrollere tilstanden til lageret, må sylinderne løftes fra der de er, under gulvnivå, og lokket må skrus varsomt av slik at man kan samle gass og måle hydrogeninnholdet.
Så langt har Ife har analysert 26 beholdere og funnet fuktighet i tre av dem. Dermed gjenstår det om lag 70 beholdere.
Noen lokk satt ganske løst. Beholderne og lokket består av rustfritt stål. De har en blyring som pakning, men etter så mange år er ikke denne lenger gasstett.
Derfor antar Ife at hydrogenet som har dannet seg i små mengder over lang tid har sluppet ut, slik at faren for brann er minimert. Men uansett må Ife legge til grunn at det kan være hydrogen til stede, og svært grundige undersøkelser må gjennomføres.
Selv om hydrogengass er eksplosivt, er det ifølge Ife ikke risiko for store eksplosjoner. Det skal kun være risiko for små, lokale energiutviklinger, som kun har konsekvenser for den brønnen brenselet står i.
Beholdere sitter fast
Det er veldig liten klaring mellom beholderne og sylinderne.
Noen av beholderne har så langt ikke vært mulig å løfte med den kranen som er installert der. Om det er rust eller maling som gjør at de ikke kan beveges, har Ife ennå ikke funnet ut.
Brenselet er lite utbrent og i tillegg gammelt. Derfor er det ifølge Ife relativt lave stråleverdier.
Det er likevel viktig at arbeiderne beskytter seg med drakter og gassmasker for å hindre at de blir eksponert under kartleggingen.
Men senere, i deler av prosessen når brenselet skal trekkes opp, vil man ha behov for å beskytte arbeiderne bak skjermingsmaterialer som bly eller betong.
- Les også: Svensk kjernekraft kan bli kostnadsbombe
Advarer mot konkurs
Wikstrøm sier det er viktig at politikerne nå bevilger penger til oppryddingen. Stortinget bevilget 10 millioner kroner til dette over årets statsbudsjett.
De nye problemene med fukt gjør at dette Ifølge Ife ikke er nok, og de ba derfor nylig Nærings- og fiskeridepartementet om ytterligere 6,4 millioner kroner i år over revidert nasjonalbudsjett.
I brevet med bønnen om mer penger skriver Ife at de ikke vil utelukke at de kommer tilbake med søknad om ytterligere bevilgninger.
Wikstrøm viser til at Jeep-reaktoren ble vedtatt bygget av Stortinget, og satt i drift i 1951, da Staten eide Ife. Først i 1953 ble Ife skilt ut som selvstendig stiftelse.
– Her er det snakk om en arvesynd som vi har overtatt. Vi kan ikke bruke alt vårt overskudd til å dekke gammel moro. Det binder opp veldig mye av våre ressurser nå, vi har overhodet ikke muskler til å ta dette. Det skaper veldig stor usikkerhet.
– Hvis vi ikke får trygghet for at myndighetene tar et ansvar for å bevilge penger til å rydde opp i dette, kan Ife gå konkurs, sier Wikstrøm.
Han sier oppryddingsarbeidet går på bekostning av investeringer i ny forskning som samfunnet ønsker.
- Skal vi gå inn i kompetansesamfunnet, trenger vi dette forskingsmiljøet, sier Wikstrøm.
- Les også: Japan vil likevel satse på atomkraft
Staten kan få svarteper
– Om dere går konkurs, hvilke konsekvenser ville det få for oppryddingsarbeidet?
– Da ville jo Staten sitte igjen med hele pakka, med alt som har med dekommisjonering og det gamle brenselet å gjøre. Det er jo staten som til syvende og sist må rydde opp, sier han.
Likevel understreker han at det er Ife som nå har ansvaret for å rydde opp.
– Vi har ikke noe valg. Det står på vårt område, og vi er ansvarlig for det, sier Wikstrøm.
– Hvor mye vil dette koste?
– Vi ser for oss flere titalls eller kanskje hundre millioner kroner over en del år, sier Reistad.
Det er imidlertid ikke kun pengene som bekymrer Ife.
– Det utarmer oss rent kompetansemessig at alle våre beste folk brukes til å håndtere dette. Det er veldig krevende arbeid, vi må bruke erfarne folk, sier Reistad.
- Les også: «Tause politikere og irrasjonell frykt for gammel reaktorteknologi står i veien for thorium»
– Kan ordnes på et par år
– Den svenske ekspertkonsulenten deres mener at brenselet ikke kan ligge der, heller ikke på kort sikt…
– Vi mener også det, vi vil ikke ha det her, vi vil ha det bort. Men vi har ikke noe sted å legge det. Myndighetene har ikke greid å ta noen beslutning. Nå er det her, sier Wikstrøm.
Etter å ha vraket inkompetente atomkonsulenter, ble det til slutt laget en konseptvalgutredning for hva som skal gjøres med brenselet. Den er nå til kvalitetssikring.
– Om dere hadde fått ubegrenset med midler, hvor raskt kunne dere fått fjernet brenselet?
– Jeg ville tro et par år. Vi måtte finne beholdere vi kan kjøpe, og fått disse godkjent av myndighetene. Men vi må uansett gjøre den jobben med risikovurderinger som vi gjør nå, med situasjonen med vannet og tilstanden til selve lageret, sier Reistad.
Tre scenarioer
I brevet til Nærings- og fiskeridepartementet med bønn om mer penger, skriver Ife at de ser for seg tre ulike scenarioer for videre lagring. Det ene er å reetablere Jeep I-stavbrønnen.
Det andre er å etablere et nytt lager på Kjeller for brenselet som er lagret i Jeep I-stavbrønnen.
Det tredje er at det konkluderes tidsnok om de nasjonale strategiene slik at brenselet kan fjernes fra Jeep I-stavbrønnen.
Ife skriver at de ser reetablering av stavbrønnen som det minst sannsynlige scenarioet.
Både tempo og sikkerhet viktig
Solveig Dysvik i Strålevernet sier de gjerne skulle hatt opplysningene om fukten tidligere.
– Nå må vi følge opp prosessen og passe på at det ikke blir noen opphold i det videre arbeidet. Det er imidlertid viktig at det foreligger sikkerhetsdokumenter for alle prosessene og at disse følges, og at fremdriften rapporteres. Det er veldig viktig at tempoet ikke går på bekostning av sikkerheten, sier hun.
Dysvik understreker at Strålevernet allerede i 2013 påla Ife å undersøke det brukte brenselet og gi en vurdering av lagringsforholdene på kort og lang sikt.
- Den siste informasjonen fra Ife gjør at vi nå må ha enda mer fokus på dette. Tidligere har vi konsentrert oss mest om selve elementene. Nå ser vi at vi også må se nøye på selve lagringsforholdene også. Det er derfor vi har bedt om miljøundersøkelsen for å se om det har vært en lekkasje ut i grunnen. Det må vi snarest få bragt på det rene, sier hun.
Akutte tiltak
- Men har Ife nok midler til dette? Burde ikke Stortinget skrive ut en blankosjekk, så Ife får ordnet opp så raskt som mulig?
- Det er ikke Strålevernets mandat å uttale seg om hvordan Ife fremskaffer midler, svarer Dysvik.
Hun understreker imidlertid at det er Ife som må ta ansvar for avfallet og lagringsforholdene og redegjøre for konsekvensene og utarbeide forslag til ha som kan skje videre, og om det er behov for akutte tiltak.
- Hva kan et akutt tiltak være?
- Det kan fore eksempel være å etablere et nytt lager. Men dette er ikke noe jeg kan vurdere på bakgrunn av den informasjonen som foreligger i dag. Det er Ifes ansvar å komme med forslag, og de har ekspertisen. Vi må følge prosessen og føre tilsyn og se at det de gjør er i henhold til internasjonale retningslinjer, regelverk og konsesjoner, og at ikke arbeidet stopper opp, sier Dysvik.
